Annonse

Annonse

14:18 - 26. april 2012

Til bunns i kjønnskrigen

August Strindbergs kvinnehat var også speilbilde av hans eget liv og diktingen ren avskrift av dette.

Alt som har vært i spill i siste halvdel av dette århundre, har gjæret bak denne mektige panne. Bare i ett tilfelle har noe grunnleggende nytt tatt form der inne – utformingen av kjønnshatets dunkle instinkter. Å ha hentet frem denne fiendtlighet fra det underbevisste, der den til nå har hvilt, å ha gitt den et språk, en dialektikk, en kunsterisk gestalt – det er Strindbergs verk.»

Fra En bok om Strindberg (1894)

 

Det er forfatteren Laura Marholm, i sin tid en svært innflytelsesrik formidler av skandinavisk litteratur i det tysktalende Europa, som slik sammenfatter August Strindbergs litterære storhet. Å hevde at Strindberg innførte en moderne, rå type kvinnehat som man tidligere ikke hadde sett i litteraturen (kanskje unntatt i Tolstojs Kreuzersonaten) var ingen ekstrem tolkning. Hans antifeminisme ble lagt merke til alt i 1884, da han i forordet til novellesamlingen Giftas fratar fire samtidige forfatterinner all heder og ære fordi de ikke har barn, og dermed «avviker fra naturen». I samme åndedrag tar han stilling mot Et dukkehjem, fordi Ibsen med den frihetstørste Nora viser «et vidunders fall» som siden «gjøres til norm».

Artikkelen er 2824 ord lang.

Få tilgang til denne artikkelen og resten av Morgenbladet gratis i 3 uker.

Annonse

Mer fra Ideer

Vi visste det ikke, fordi vi ikke hadde gjort noen form for research.
Europa er ikke bare Kant og Averroes, men også Putin, 22. juli, Srebrenica, Brexit, Ukraina-krig og økende aversjon mot selvkritikk.
«Er det ikke fare for å redusere barnet til et middel, snarere enn et mål i seg selv?»