Annonse

Annonse

21:27 - 23. februar 2012

Nye tider, nye spørsmål

Humaniora skal ta hensyn til hva samfunnet faktisk trenger av kunnskap og kompetanse, mener Petter Aaslestad, som leder en ny storsatsning fra Norges forskningsråd.

Super-administrator: Petter Aaslestad leder forskningsprogrammet som skal vise at humaniora har relevans for vår tids store spørsmål. Han mener det er bra at de humanistiske fakultetene reorganiserer seg for å møte samfunnets behov. Foto: Håkon Mosvold Larsen/Scanpix

– Spørsmålet er ikke hva som tjener humaniora, men hva samfunnet faktisk trenger, sier Petter Aaslestad.

Han er toppsjefen for forskningsprogrammet Samfunnsutviklingens kulturelle forutsetninger, offisielt forkortet til Samkul – et etterlengtet NFR-program som i hovedsak retter seg mot humanister. Ifølge Norges forskningsråds (NFRs) overordnede strategi skal Samkul-forskning bli et «hovedinnsatsområde for norsk forskning». Intet mindre.

Samkul ble opprettet i kjølvannet av NFRs omstridte Nasjonal strategi for humanistisk forskning fra 2008, som igjen var et direkte resultat av at Utdannings- og forskningsdepartementet i 2002 «glemte» humaniora i stortingsmeldingen Vilje til forskning. Nå skal ambisjonene fra denne strategiplanen følges opp – ikke minst skal humanister her få jobbe tverrfaglig og få sjansen til å vise at de kan drive med ting med relevans i møte med dagens «samfunnsutfordringer»: «… klimaendringer og økologisk forarming, sosiale ulikheter og motsetningsforhold, sentralisering og urbanisering, medierevolusjon, internasjonal migrasjon og et mangfold av religion, etnisitet og kultur».

– Hva sikter dere til med «samfunnets kulturelle forutsetninger»?

Artikkelen er 1817 ord lang.

Få tilgang til denne artikkelen og resten av Morgenbladet gratis i 3 uker.

Annonse

Mer fra Ideer

Vi visste det ikke, fordi vi ikke hadde gjort noen form for research.
Europa er ikke bare Kant og Averroes, men også Putin, 22. juli, Srebrenica, Brexit, Ukraina-krig og økende aversjon mot selvkritikk.
«Er det ikke fare for å redusere barnet til et middel, snarere enn et mål i seg selv?»