Annonse
10:23 - 09. november 2012

Kan vi sexe opp den grønne tidsånden?

Veien videre er å tone ned den negative, puritanske fortellingen og satse på historier som tilbyr håp.

Illustrasjon: Ellen Lande Gossner
Annonse

De siste tiårene har bragt en overflod av studier som med troverdighet dokumenterer at menneskeheten har alle forutsetninger for å møte klimautfordringene, matmangel, fattigdom og energikrise. Vi kan takle krisen, men vi gjør det ikke. Og vi vil ikke fordi vi faktisk ikke gidder. I dag er nødvendigheten av bærekraftig utvikling hverken et spørsmål om dokumentasjon (det har vært nok av bevis for at noe må gjøres), eller om teknologiske og økonomiske løsninger (det er nok løsninger på bordet). For å lykkes krever ideen om «en grønn fremtid» mer enn intelligent lovgivning og innovasjon i næringsliv og teknologi. Vi må overbevise en gjennomsnittlig norsk arbeidstager om at reduserte klimagassutslipp ikke betyr arbeidsledighet. Og vi må overtale hans kinesiske og afrikanske kolleger om at bærekraft ikke torpederer deres drøm om moderne velferd. Men først av alt må frustrerte talsmenn for miljø og bærekraft begynne å fortelle en mer fengslende historie.

I motsetning til moderne forskere som ofte irriteres over velgernes irrasjonelle oppførsel, tok Aristoteles – en av fortellerkunstens fremste eksperter – menneskelige emosjoner meget alvorlig som et fundament for en god historie. I sin Retorikk fremhevet han tre komponenter som måtte være med i en vellykket fortelling: logos (logikk og sammenheng), ethos (etiske verdier), og pathos (emosjoner). Til dette kunne vi tilføye en fjerde komponent – mythos – et spennende handlingsscenario med en karismatisk protagonist som vi har lyst å etterligne.

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 50 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Derfor undrer jeg meg over at han går til motangrep på meg.