Annonse

Annonse

20:55 - 16. februar 2012

Hvor er venstresidens Tea Party?

En gang var Francis Fukuyama de neokonservatives yndling. Nå mener han at demokratiet trues av kapitalismens utskeielser og etterlyser en Tea Party-bevegelse fra venstre.

Roper varsku: De neokonservatives tidligere yndling, Francis Fukuyama, mener forskjellene melleom fattig og rik er blitt for stor i Vesten. Foto: Francesco Guidicini/Camera Press/Scanpix

– Professor Fukuyama, i ditt mest kjente essay, «Historiens slutt», erklærer du at etter Sovjetunionens fall har det liberale demokratiet gått sin seiersgang i verden. Nå hevder du i et nylig forskningsarbeid at denne formen for demokrati kan være truet av misforhold ved kapitalismen og globaliseringen. Hvordan vil du forklare en slik endring?

– Det blir feil å snakke om «kapitalismen» her, for det finnes ikke noe reelt alternativ til kapitalisme. Det som derimot skjer, er at økonomisk vekst og utviklingen av en moderne økonomi er i ferd med å stanse opp i USA, av flere grunner: Store teknologiske endringer har gjort ufaglært arbeidskraft overflødig, og mange mennesker i vestlige demokratier har mistet jobbene sine.

– Som jo er grunnen til at land som USA og Storbritannia har ønsket å gjøre økonomien «tjenestebasert».

– Vi har helt ukritisk støttet opp om en form for globalisering der det antas at verden raskt må gå over til et post-industrielt stadium. Men da har vi jo glemt selve grunnen til at sosialismen aldri slo an i USA – nemlig at en moderne økonomisk utvikling viser seg å skape middelklasse-samfunn der et flertall av befolkningen kan tilhøre middelklassen. Denne middelklassen var ansatt nettopp i den industrien som nå er lagt ned og flyttet til land som Kina.

Artikkelen er 2495 ord lang.

Få tilgang til denne artikkelen og resten av Morgenbladet gratis i 3 uker.

Annonse

Mer fra Ideer

Vi visste det ikke, fordi vi ikke hadde gjort noen form for research.
Europa er ikke bare Kant og Averroes, men også Putin, 22. juli, Srebrenica, Brexit, Ukraina-krig og økende aversjon mot selvkritikk.
«Er det ikke fare for å redusere barnet til et middel, snarere enn et mål i seg selv?»