10:16 - 09. november 2012

Holdninger i bevegelse

Pelsdyrsaken er blitt en test på om Norge klarer å ha en moderne dyre­velferdsutvikling.

Gått av moten: «Pels er populært som aldri før» skrev Aftenposten i 1976. Hellen, Bjørg, Vibeke og Liv bærer henholdsvis rødfarvet opussum, vaskebjørn, ørkenulv og norsk blårev. Foto: Rolf M. Aagaard/Scanpix

Ordet «dyrevelferd» er på få år blitt et av de mest sentrale begreper når det snakkes om menneskets forhold til dyr. Den nye loven om hvordan dyr skal behandles, legger stor vekt på dette begrepet. Politikerne som vedtok loven sa at den nå går fra å verne dyr fra lidelse (dyrevernlov) til å sikre dem velferd (dyrevelferdslov). Det ble fremhevet at dyr har «fysiske og mentale behov» og «evne til å ha både positive og negative opplevelser» – den nye loven skal sikre at dyr som har med mennesker å gjøre får positive opplevelser av sitt liv. Som det ble sagt av landbruksministeren ved lansering av loven: «Alle dyr skal ha det godt!»

Men millioner av dyr i Norge opplever ikke selv at de «har det godt». Deres liv består av overveiende negative opplevelser, og positive opplevelser er jevnt over fraværende. Den nye loven tillater å holde dyr i bur – et livsmiljø som effektivt berøver dyrene «positive opplevelser» – blant annet for pelsproduksjon og eggproduksjon. Vårt samfunn tillater påføring av fysisk smerte på dyr – blant annet i forsøksvirksomhet og ved slakting. Vårt samfunn kalkulerer også med at dyr skal måtte oppleve sterk frykt – både i livssituasjonen og i dødssituasjonen. Det skal legges en urimelig stor godvilje til for å kunne hevde at rever eller høner i bur har «god velferd» eller at dyr på slakteriet «har det godt».

Annonse

«Æresrettsutvalget har dokumentert den grunnleggende mangel på legalitet for opprettelsen av æresretten.»
«Er ikke Schiøtz i stand til å se at hans faglige integritet og tyngde dermed settes i et merkelig lys?»