Annonse
17:50 - 02. februar 2012

Helt eller drittsekk i Antarktis?

Uansvarlige ekspedisjonsledere hylles så lenge de har suksess. Men hva når det går skikkelig dårlig, slik som for Jarle Andhøy i fjor?

«Born free»: En nasjon som hyller Roald Amundsen som helt bør tenke seg om før den kritiserer Jarle Andhøy. Denne uken vendte han tilbake til havområdet der tre av mannskapet på «Berserk» forliste i fjor. Foto: Heiko Junge
Annonse

KRONIKK
Dag Oscar Oppen Berntsen

I fjor ved disse tider mottok vi nyheten om at «Berserk» var savnet i isen. Senere etterretninger har bekreftet at «Berserk» er borte og tre menn savnet, mens ekspedisjonslederen og yngste medlem overlevde, siden de ikke var om bord da ulykken skjedde. Nå har Andhøy på ny satt kursen mot Antarktis for om mulig å finne ut hva som skjedde med Berserk: Forlot båten ankerplassen frivillig? Var det ankerfestet som røk? Ble den tvunget til å forlate ankerplassen – i tilfellet av hvem? Iset båten ned og kantret? Eller ble mannskapet utsatt for andre hendelser som gjorde at båten gikk ned? Spørsmålene er mange, og det er forståelig at Andhøy søker å finne svar. Ikke minst er det lett å skjønne at det ligger en del terapi for Andhøy i det å komme tilbake til farvannene der vennene hans sist ble sett. Jarle vil søke å finne «Berserks» siste hvilested og kaste krans på stedet der vennene hans forsvant. Det er ikke vanskelig å forstå.
Andhøy har høstet mye kritikk for manglende papirarbeid i forbindelse med sine ekspedisjoner, og for uansvarlig sjømannskap. Det har i tillegg fra norske myndigheters side tilsynelatende vært mer fokus på at det er begått et lovbrudd enn at det faktisk har skjedd en ulykke. Jeg kan hverken forsvare eller fordømme Andhøys handlinger – det er det bare Andhøy selv som kan svare for.
Jeg synes imidlertid oppstyret rundt Jarle Andhøys Antarktis-engasjement aktualiserer en langt viktigere og vanskeligere diskusjon: Hva er utslagsgivende for at en ekspedisjonsleder skal bli «hyllet som helt» eller «brennes som taper» i Norge? Hvilken rolle spiller norske fjernsynsmedier i dette, og hva kjennetegner nordmenns engasjement i norske polare ekspedisjoner?

Da Jarle Andhøy vendte hjem i fjor med tre mann i manko og forlist fartøy var han gjenstand for massiv kritikk. Ville saken stilt seg annerledes hvis han hadde vendt hjem med mannskap og båt i god behold? Personlig er jeg relativt sikker på at mye av kritikken ikke ville vært et tema og at han og mannskapet ville blitt hyllet som folkehelter. Hvis vi studerer Norges meritter i polare strøk og seilas over åpent hav, er det mye som tyder på at utfallet av ekspedisjonen er utslagsgivende for om vi skal «hylle» eller «brenne».
Historien har vist at det norske folk er villig til å gå på akkord med redelighet og godt lederskap av langt verre skuff enn det Jarle Andhøy har fremvist hvis bare utfallet av ekspedisjonen kan sies å være kronet med suksess! En nasjon som hyller Roald Amundsen som helt bør tenke seg om før den kritiserer Jarle Andhøy for hans disposisjoner i Antarktis.
Jeg er fullt og helt klar over at Amundsen var et barn av en annen tid, i et Norge som sårt trengte å styrke sin egen selvfølelse, men det unntar ikke Amundsen fra ansvar for dårlig lederskap. Ei heller fra det faktum at han førte konge og regjering, Fridtjof Nansen og hele det norske folk bak lyset ved å sette kursen for Sydpolen i stedet for Nordpolen – sånn sett hadde ikke Amundsen orden i papirene han heller! At Jens Stoltenberg nylig valgte å gå i fotsporene til Amundsen i Antarktis forteller mye om Amundsens status i det offisielle Norge. 
Historien har videre vist at det norske folk er villig til å strekke seg langt når det gjelder å overse brutal virkelighet for å unngå å svekke posisjonen til Amundsen: Mens ekspedisjonsdeltakerne fra Amundsens sydpolekspedisjon blir invitert til slottet på middag, gikk Hjalmar Johansen og skjøt seg – uten at det ser ut til å ha svekket Amundsens posisjon nevneverdig i hans samtid. Faktum er at de færreste har et bevisst forhold til denne episoden eller dramaet som utspilte seg i Antarktis mellom Amundsen og Johansen. I ettertid har imidlertid Ragnar Kvam og andre gitt Johansen den oppreisning han fortjener. Forholdene er ytterligere filmatisert og skildret i et utall filmer og dokumentarer uten å ha noen tilsynelatende effekt på Amundsens ettermæle eller posisjon som nasjonalhelt.

Det er grunn til å spørre om det norske folks bevissthet og engasjement med hensyn til vår nasjons meritter i polare strøk utelukkende er knyttet til ekspedisjonens utfall? I så fall er det alarmerende lite dyptloddende! Det kan videre se ut som at det først og fremst er den idrettslige prestasjonen som ligger i det å beherske de tøffe klimatiske forholdene som beveger og fenger oss nordmenn – ikke de vitenskapelige resultatene.
Amundsen høstet bitre kritikker fra britisk hold for sitt manglende vitenskapelige engasjement på Sydpolsekspedisjonen. Det er bemerkelsesverdig sett med norske øyne at Scott blir minnet som en helt i Storbritannia til tross for at han tapte kappløpet mot polen.
Hvis Amundsen hadde vendt tilbake fra Sydpolen med to mann i manko (f.eks. Johansen og Prestrud, som han valgte å kjøre fra i det første forsøket på å nå polen) og uten å ha nådd Sydpolen – hadde han da vært kronet som helt i Norge? Jeg overlater til leseren å svare på det spørsmålet – personlig er jeg sikker på utfallet av et slikt tenkt scenario.

Hvis Andhøy hadde vendt hjem etter en ekspedisjon kronet med suksess, kunne det kanskje vært på sin plass med kritikk av sikkerheten rundt den slags ekspedisjoner – fordi det setter andre folks liv i fare under leteaksjoner når ulykken er ute. Nå gikk det galt – skikkelig galt – og da er det ikke kritikk han trenger. En ung mann har gjennomlevet sitt livs mareritt som ekspedisjonsleder. Han har mistet båt og mannskap – tre nære venner – nå trenger han støtte. Jarle har valgt å dra ned for å søke svar på hva som skjedde. Jeg håper han finner svarene han søker og at han kan få fred. Det er likevel med en viss uro jeg konstaterer at han gjør det vanskelig for seg selv ved ikke å ha «papirene i orden».
«Born free» er et flott mantra og er ifølge Berserk-mannskapene et uttrykk for å være fri til å gjøre som man vil uten at andre skal blande seg inn eller bry seg. Dette siste kommer klart til uttrykk på nåværende ekspedisjon, siden den ikke har nødpeilesender om bord. Hvis man har et absolutt ønske om å leve ut sine ekstreme sider på havet – eller for den slags skyld andre steder – uten andre folks innblanding, har jeg imidlertid litt vanskelig for å se hva disse «eventyrene» har å gjøre i norske tv-medier, det er jo som å be om bråk! Men akkurat det er jo ikke bare opp til Jarle og hans ekspedisjonsvenner å avgjøre – det er faktisk en diskusjon som norske tv-medier og det norske folk også må ta standpunkt til.
Er det greit for NRK eller andre kanaler å sende ekspedisjonsprogrammer i beste sendetid med halsbrekkende seilaser og «isbjørn-dialoger» så lenge det går bra? Norske myndigheter, tv-medier og tv-seere burde ta en reality check på sin egen dobbeltmoral før de begynner å kaste stein på andre.

Dag Oscar Oppen Berntsen er dr.scient. i fiskeribiologi. Han har erfaring fra norsk vågehvalfangst, et par havforskningstokt, flere kystfiskeri, og har god kjennskap til Norges maritime historie og kyst.

Lese mer?

ALLEREDE ABONNENT?
ABONNEMENT
Fra kr 39,-
per uke ved kjøp
av 12 mnd abonnement
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.