Annonse
15:04 - 19. januar 2012

Fra lam til stek og kosedyr

Vi spiser mer kjøtt enn noensinne, men de færreste i byene vet hvor slakteriene ligger.

Offerlammet: Sauen forsvinner som offerlam med Kristus, som blir Agnus dei – Guds lam. De bibelske metaforene gir imidlertid klart mening også i dagens Norge, og danner normer for hvordan vi skal behandle dyrene. Maleri: Francisco de Zurbaráns Agnus dei (cirka 1636-40)
Annonse

Hvordan transformere dyr til kjøtt er et problem i de fleste kulturer. Dyr har en tendens til å bli totemdyr, og de blir gitt menneskelige navn på gården og på tv, mens kjøttet ligger stykket igjen i kjøledisken. Men selv i biter er ikke dyret helt borte. Lammet er både kjøtt og et kosedyr i barnerommet. Men hvordan skjer transformasjonen fra lam til stek og kosedyr?

 

Sau og lam er for nordmenn både nære og fjerne. Man vet at ull og fårikål kommer fra sauen, men de færreste har nærgående kjennskap til sauedrift, produksjon, avl eller dyrets egenskaper. Nordmenn spiser lam mange ganger i året, men få vet hvor slakteriet ligger. Språklig, derimot, er sauen sentral som metafor. Når man sier at noen er «som en sau», er han eller hun gjerne dum eller enfoldig. Metaforen forteller at han eller hun er som et flokkdyr, er uten egen mening, er en som bare følger etter alle andre. Man kan også være yndig som lammet eller uskyldig som Guds lam. Sauen er også hvit, som hentyder til det uskyldige, i motsetning til det svarte fåret. Man kan ha fårete smil eller være ullen.

Lese mer?

ALLEREDE ABONNENT?
ABONNEMENT
Fra kr 39,-
per uke ved kjøp
av 12 mnd abonnement
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.

Mer fra Ideer

1 av 5 heltidsstudenter jobber så mye at det går ut over den tiden de bruker på studiene.