Annonse
15:39 - 26. januar 2012

En indre kamp

UiO-rektor Ole Petter Ottersen vil kreve statlig kompensasjon for å ta nasjonalt ansvar for små fag. Hva tenker han om humanioras fremtid?

Ny runde: – Hvis vi skal ta nasjonalt ansvar for emner som ikke «lønner seg» må vi få en eller annen form for kompensasjon, sier UiO-rektor Ole Petter Ottersen.
Annonse

Morgenbladet har de siste ukene beskrevet situasjonen ved de humanistiske fakultetene ved norske universiteter. Blant annet krymper HF i Oslo, der ressurser tappes fra fag som norsk og engelsk fordi personer som går av med pensjon ikke blir erstattet. – Hvem har ansvaret for nedskaleringen av humanistiske fag? – For HF er utfordringen at vi har et dobbelt ansvar. Vi skal selvsagt ivareta de klassiske fagene – inklusive historie, språk, filosofi, kultur. Samtidig skal vi fornye og modernisere oss, plukke opp nye fag. Være i forkant av samfunnsutviklingen. Derfor får vi en krevende prioriteringssituasjon når rammene ikke ekspanderer. På universitetet lever vi til enhver tid med en indre kamp, og ikke bare ved HF, sier rektor Ole Petter Ottersen. – Hvor oppmerksom har du vært på situasjonen ved HF? – Vi i ledelsen er i nær kontakt med fakultetet, og jeg følger jo debatten, men jeg mener vi må være mer presise. Dette inngår i en større og langt mer kompleks situasjon. – På hvilken måte? – Tora Aasland sier at universitetene har fått mer penger over statsbudsjettet de siste årene, og det er jo riktig. Men det er også et faktum at det meste av økningen er knyttet til nye øremerkede oppgaver og økte kostnader. Handlingsromsrapporten fra 2010 sier mye om dette. Den er helt klar på at den økonomiske fleksibiliteten har vist en marginal økning. For enkelte institusjoner – inklusive UiO – er det økonomiske handlingsrommet blitt redusert. – Er det dette som nå rammer humanistene spesielt hardt? – Antallet vitenskapelige stillinger reduseres over alt. For eksempel har kjemi krympet gjennom flere år. Men det er klart at fakulteter og institutter der lønnsutgifter utgjør en større del av budsjettet, merker det aller best. Når HF nå er under økonomisk press, er det altså en funksjon av det generelt reduserte handlingsrommet. Men jeg vil avvise alt snakk om at humaniora er i krise. – Hvorfor det? – Fordi det ville være å underslå at vi i Norge er i en ekstremt heldig situasjon sammenlignet med andre land. Eksempelvis synes det å gå mot en nedbygging av universitetene i Storbritannia. Og i Italia, der kan vi snakke om en krise for humanistiske fag, sier Ole Petter Ottersen. Globale utfordringer. Likevel: Mange vil hevde at også norske humanister har tidsånden mot seg. Kunnskapsdepartementet snakker helst om modernisering og innovasjon. EUs forskningsstrategi er ensidig innrettet mot samfunnsøkonomisk vekst. Heller ikke i Norges forskningsråds nasjonale strategi for humaniora finner man mange ambisjoner utover tanken om at humanister bør bli flinkere til å synliggjøre at de kan være nyttige parasitter på andre fagområder. Universitetsledelsen fokuserer på globale utfordringer. – Hvordan skal humaniora hevde seg i et slikt klima? – Det er jo vanskelig. Spesielt i et internasjonalt perspektiv. Humaniora er ikke nevnt med ett eneste ord i EUs dokument om modernisering av universitetene. Man refererer bare til humanistiske fag indirekte og da ut fra en instrumentell tankegang. Jeg mener dette er historieløst, og det lover ikke godt for de europeiske kulturnasjoner. Humanioras egenverdi er stor og selvfølgelig helt nødvendig for vår samfunnsforståelse og selvforståelse. Vel er Europa i en vanskelig situasjon, men innovasjon er faktisk ikke det eneste som betyr noe for folk. – Hvordan mener du man bør møte denne situasjonen? – Det gjelder å skape forståelse om hva universitetenes oppgaver er – og at disse går langt utover det å styrke samfunnets økonomiske bunnlinje – selv om dette også er viktig. Et samfunn som kun tenker på universitetene som motorer for samfunnsøkonomisk utvikling blir i lengden et fattigere samfunn. Og så gjelder det å gi klare tilbakemeldinger til de som legger rammene for vår virksomhet. Senest i forrige uke var jeg i møte med EUs kommisjonær for høyere utdanning. Jeg sa klart ifra at når EU nå vil «modernisere» universitetene, så må humaniora få sin rettmessige plass. Min personlige mening er at vi nå trenger humaniora mer enn noen gang. Kritisk masse. HFs forskningsdekan Einar Lie har i Morgenbladet beskrevet det han kaller «HF-klemma»: Ettersom fakultetet blir mindre, ender man opp med å tappe ressurser fra større og gjerne forskningssterke fagmiljøer. Dermed blir det enda vanskeligere å vinne frem i konkurransen om eksterne midler og tungt å komme på offensiven. At UiO-styret premierer de som får store eksterne bevilgninger med enda flere penger bare forsterker den negative spiralen. – Hva tenker du om dette? – At det er en ekstremt viktig problemstilling. Alle de norske universitetene har flere fag med få studenter, og da må vi bli bedre på nasjonal arbeidsdeling: Hvis de samme fagene finnes flere steder, bør det i større grad legges opp til et samarbeid. – Med andre ord: Man bør nedlegge fag? – Det er mer fornuftig å ha en kritisk masse ved ett universitet enn å spre ressursene tynt utover. – Du setter, som Tora Aasland, din lit til det såkalte SAK-samarbeidet? – Ja, men det tar tid, og det er vanskelig å få til. Det blir jo fort voldsomme protester. Også dette er et paradoks: Politikere ønsker mer arbeidsdeling, men blir ikke så glade når det er snakk om å nedlegge et fag i en region. – UiO er allerede alene om mange små språkfag, og er hovedstadens universitet. Hva betyr det i denne situasjonen? – Vi er et gammelt universitet, og har over tid fått akkumulert det som oppfattes som et nasjonalt ansvar for mange fag, mange av dem små. Kanskje spesielt ved HF. Men vi er ikke finansiert for å ta et slikt nasjonalt ansvar. Vi får ikke ekstra betalt for å drifte disse emnene. Dette er dypt problematisk, og det er noe vi har tatt opp med myndighetene uten resultater. Her vil vi nå ta en ny runde. For hvis vi skal ta nasjonalt ansvar for emner som ikke «lønner seg», mener jeg vi må få en eller annen form for kompensasjon, sier Ottersen. – Gitt de særskilte utfordringene humaniora har, ville det ikke da være naturlig å øke HFs andel av grunnbevillingen, slik Tora Aasland synes å antyde når hun sier universitetene selv må ta ansvar? – Den interne fordelingen ved UiO har vært ganske konstant i mange år. Det blir vanskelig å endre på det. Men det som er klart er at fakultetene i økende grad lever av eksterne forskningsmidler, og at det der er mindre å hente for HF; Det er få store humaniora-satsinger i EU og Forskningsrådet, og humanistene faller utenfor de brede nasjonale satsingene på klima, medisin og energi. – Men det er altså ingen sjanse for at man kan kompensere for noe av dette gjennom intern fordeling? – Igjen: Det blir nok vanskelig. Men så mye kan jeg si, at universitetsledelsen før jul bestemte seg for å se nærmere på den økonomiske situasjonen ved HF. Vi trenger en bedre analyse. – Nordisk språk vil være nede i 2,5 årsverk i 2013. Er det holdbart? – Alle fakultetene er ganske autonome, og som rektor kan jeg bare uttale meg generelt. Men jeg vil si følgende: Midt oppe i all denne globaliseringen er det avgjørende at universitetene ikke glemmer egen kultur og språkkrets. Faktisk understrekes dette på den internasjonale arenaen; Det er en global utfordring å ivareta kulturell og språklig diversitet. Universitetene må ikke bli for standardiserte, for like. Hvis vi kaster norsk og nordisk på båten har vi feilet, også i en internasjonal kontekst, sier Ottersen. – Tenk på de fire søylene i Domus media: Klassiske søyler i norsk granitt. Denne dualiteten er det universitetet i Oslo skal representere. «Modernisering.» Ottersen deltok forrige uke på Kunnskapsdepartementets årlige «kontaktkonferanse» – et seminar som skal fungere som møtepunkt mellom departementet og ledelsen ved universiteter og høgskoler. Temaet i år var «modernisering». Ottersen sier han er kritisk. – Alt snakket om at universitetet må moderniseres … det er nesten som en contradiction in terms. Jeg mener det blir galt, nesten meningsløst, å tenke at man skal modernisere universitetet utenfra. Det er jo universitetet som skal modernisere samfunnet! Vi skal ligge foran. Vi adresserer problemene som ennå ikke er der, prøver å løse morgendagens utfordringer, sier Ottersen. «Bragder.» Humanistisk forskning er de siste ukene blitt diskutert flere steder etter at redaktøren i Forskning.no, Nina Kristiansen, etterlyste lister over «bragder» og vitenskapelige gjennombrudd fra humaniora i 2011. – Mange reagerer på å bruke ord som «bragd» og «gjennombrudd» innen humaniora, og det er forståelig, men det er i hvert fall ikke rent instrumentelle begreper. Hva slags samfunnsøkonomisk betydning har de ni bindene universitetshistorie som utkom i høst? Det er det helt umulig å svare på, men at det er en bragd er det ingen tvil om. – Temaet ved UiO i år er dette «internasjonalisering». Hvordan preger dette humanvitenskapene? – HF er helt i fronten. Jeg er imponert over hva de får til når det gjelder å etablere internasjonale nettverk og samarbeid med utenlandske universiteter. Kan du tenke deg noe mer internasjonalt enn Ibsen? Motefag. Forbundsleder i NTL, John Leirvaag, pekte i et leserinnlegg forrige uke på at det samtidig som humanistiske fag nedlegges har vært en storstilt vekst i antallet «motefag», som media, natur og trening: «Det er åpenbart at det er finansieringsmodellen som er årsaken», skrev han. – Har studentenes ønsker for mye å si for utviklingen av fag og studietilbud? – Jeg er usikker. Vi har ingen gode analyser av dette. Alle vil jo at studentenes ønsker skal telle tungt, men det er også opplagt at det til enhver tid må balanseres mot en vurdering av hva som er vårt samfunnsansvar og hva arbeidslivet etterspør. Kanskje har vi i Norge gått noe for langt i å tilrettelegge for moteriktige studieløp. Modernisering er ikke synonymt med det å satse på «populære» fag. sier rektor Ole Petter Ottersen. Humanister i knipe

 

 

 

 

 

  • Morgenbladet skrev 6. januar om situasjonen ved de humanistiske fakultetene ved norske universiteter.
  •  

     

     

     

     

     

     

     

     

     

  • Flere fag og emner kuttes ved NTNU, deriblant lingvistikk.
  •  

     

     

     

     

     

     

     

     

     

  • Ved Universitetet i Oslo krymper HF, og går fra totalt 360 vitenskapelige årsverk i 2005, til 297 i 2016.
  •  

     

     

     

     

     

     

     

     

     

  • Stillingsreduksjonen skjer hovedsakelig gjennom naturlig avgang. Ikke minst gjelder dette nordisk språk, som fra 2013 vil stå igjen med 2,5 vitenskapelige årsverk.
  •  

     

     

     

     

     

     

     

     

     

  • Tidligere artilkler og innlegg kan leses på morgenbladet.no. Se lenker overfor.
  •  

     

    Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
    Annonse

    Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

    Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.