Annonse
12:45 - 01. mars 2012

En husfrue og en motmyte

To navngitte kvinner, mor og datter, trer ut av historiens anonyme masser og berører oss med sitt budskap.

Tre konger: En hugget kopi av Dynna-steinen er reist på Hadeland folkemuseum. Med runeinnskriften minnes en mor sin døde datter. Billedserien utgjør den eldste norske fremstilling av julens fortelling om barnet og de hellige tre konger.
Annonse

Kristendommen ble innført i Norden av kongemakten, og den nye guden kom som en mektig, seirende kongeskikkelse, en Kvite-Krist som vikingtidens krigerkultur kunne forstå.

Men så er det at en mot-stemme blander seg inn i den tilsynelatende samstemte gudsoppfatningen i tiden. Det dreier seg om en rune- og billedstein fra Hadeland, reist på gården Nordre Dynna i Gran. Steinen med runeskrift og bilder er datert til første del av 1000-tallet, nærmere bestemt til 1040. Hvis Dynna-steinen virkelig er så gammel, har vi å gjøre med en enestående kilde til den tidlige kristningsprosessen i innlandet av Norge. For mens kristendommen langs kysten hadde fått noe feste allerede på 900-tallet, ble innlandet kristnet langt senere. Vanligvis er det Olav Haraldssons død på Stiklestad år 1030 og helligerklæringen av ham året etter som regnes som offisiell seier for kristendommen i Norge. Men det tok nok lang tid for den nye religionen å feste seg i lokalmiljøene.

Fremdeles kan man på gården Dynna se en ruvende gravhaug på høyre side av riksvei fire før man når Gran sentrum, kjørende sydfra. Det har vært flere storgravhauger på gården, og steinen har hatt sin plass på toppen av en av haugene, muligens på en haug som i dag utgjør fundamentet for låvebroen. De store gravhaugene i området kan stamme fra den tidligste bosettingen på stedet og gå helt tilbake til romertiden. Dynna-steinen har hatt en omskiftelig skjebne etter at den mistet sin opprinnelige plass på toppen av en eldre gravhaug; den har fungert både som vanningstrau for husdyr og som dørhelle. Henrik Wergeland ble oppmerksom på steinen i 1840, da lå den veltet på bakken, omgitt av ville roser; Wergeland skrev et dikt om den. En kopi finnes i dag på Norsk vegmuseum ved Hunderfossen – steinen er nemlig den eldste kilden til brobygging her i landet. En annen kopi av steinen er nylig reist på Hadeland Folkemuseum på Tingelstad; originalen befinner seg i Historisk Museum i Oslo.

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 40 % rabatt
ved kjøp av abonnement
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

«Klassisk musikk fortjener bredde og bør gi lytterne frihet til å velge egne rammer for musikkens opplevelser.»
«Er kjæresten min sitt etiske standpunkt så langt fra mitt eget at vi vil bruke tiden vår på å endre hverandre, eller bør vi slå opp?»
«Vi gjør klokt i å omfavne Plan S som et middel på vei mot kvalitetsmessig bedre forskning.»