Annonse
12:53 - 12. juli 2012

Djevelen i detaljene

Higgs-partikkelen kan være nålen som stikker hull på den største verkebyllen i vår tids vitenskap.

Teoretisk: Et par gjetninger og litt triksing med symmetrier ledet til leddet i ligningen som kunne beskrive masse. Prisen var at Higgs-partikkelen måtte oppdages. Her forklarer Peter Higgs teorien på sitt gamle kontor i Edinburgh. Foto: Murdo Macleod/ Scanpix
Annonse

Det sies at matematikk er naturens språk. Men kan ligninger på et ark virkelig lære oss noe vi ikke visste fra før? Forrige uke annonserte fysikere ved Cern i Sveits at de har sett spor etter en hittil ukjent partikkel. Antagelig er det den som lyder navnet Higgs-partikkelen, og som vi har lett etter i femti år. Alle – fra fysikere til tabloidaviser – er enige om at dette er enormt spennende. Men hva betyr det? Hvilke konsekvenser har det – for forskning, for forståelse, for folk flest?

Oppdagelsen av Higgs-partikkelen er viktig, men de umiddelbare reaksjonene er ikke nødvendigvis de mest interessante. Det ligger et dypere resultat her enn at forskere har funnet en ny partikkel å leke med. Oppdagelsen har implikasjoner for hele forskningsmetoden vår.

 

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

«Forfatterforeningen har beklaget den formen æresrettens arbeid tok.»
«En æresdom kan, i motsetning til en landssvikdom, ikke sones.»
«Det er ikke treffende å karakterisere forslaget som masseovervåkning av egne innbyggere.»
«Det er både trist og provoserende at Kyrre Wathne tillater seg å si noe så historieløst og reduserende.»
«Roar Hagen unnlater konsekvent å forholde seg til hva forskningen på klasse egentlig går ut på.»