12:53 - 12. juli 2012

Djevelen i detaljene

Higgs-partikkelen kan være nålen som stikker hull på den største verkebyllen i vår tids vitenskap.

Teoretisk: Et par gjetninger og litt triksing med symmetrier ledet til leddet i ligningen som kunne beskrive masse. Prisen var at Higgs-partikkelen måtte oppdages. Her forklarer Peter Higgs teorien på sitt gamle kontor i Edinburgh. Foto: Murdo Macleod/ Scanpix

Det sies at matematikk er naturens språk. Men kan ligninger på et ark virkelig lære oss noe vi ikke visste fra før? Forrige uke annonserte fysikere ved Cern i Sveits at de har sett spor etter en hittil ukjent partikkel. Antagelig er det den som lyder navnet Higgs-partikkelen, og som vi har lett etter i femti år. Alle – fra fysikere til tabloidaviser – er enige om at dette er enormt spennende. Men hva betyr det? Hvilke konsekvenser har det – for forskning, for forståelse, for folk flest?

Oppdagelsen av Higgs-partikkelen er viktig, men de umiddelbare reaksjonene er ikke nødvendigvis de mest interessante. Det ligger et dypere resultat her enn at forskere har funnet en ny partikkel å leke med. Oppdagelsen har implikasjoner for hele forskningsmetoden vår.

 

Annonse

«Æresrettsutvalget har dokumentert den grunnleggende mangel på legalitet for opprettelsen av æresretten.»
«Er ikke Schiøtz i stand til å se at hans faglige integritet og tyngde dermed settes i et merkelig lys?»