Annonse
22:35 - 13. september 2012

Ambisiøs amatør

Jon Hustad prøver verken å være nøytral, hyggelig eller folkelig. Det gjør Harde fakta nyskapende i Norge.

Programleder: Jon Hustad i en pause under innspillingen av første Harde fakta. Denne uken gikk program nummer tre. Foto: Ellen Lande Gossner
Annonse

KRONIKK

Harde Fakta er verdt interessen programmet har vakt, selv om det foreløpig ikke er entydig vellykket. Det var ikke å vente, for svært få programserier av denne typen fungerer godt før de har gått seg til over tid, det vet alle som lager dem. Rett etter premiéren fikk programmet mye pepper for det som i realiteten er håndverk før finpussen: at tempo er for hastig, Jon Hustad for stiv og Elin Ørjaseter for hektisk. Og så er det dette med «høyrevridning», da, som de fra høyre liker og de fra venstre misliker, forutsigelig nok.

I ukens sending hadde Harde Fakta sin til nå kanskje beste debatt, en energisk og opplysende utveksling om arbeidsinnvandring. Programmer som det går tretten på dusinet av, fortjener ikke nødvendigvis særlig mer enn en kjapp karakteristikk i neste dags avis. Når Harde Fakta er verdt nærmere overveielse, er det fordi redaksjonen har lagt listen uvanlig høyt. Den går aktivt inn i noen viktige utfordringer ved det å drive politisk tv-journalistikk i Norge som andre aktører viker unna. Her er tre av dem:

Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.