Annonse
04:00 - 02. september 2011

Utøya som hersketeknikk

Vi lærer av terroren, men noen tror vi lærer mer under tvang.

Annonse

Det interessante i kronikken til Arne Johan Vetlesen, Bushra Ishaq, Sindre Bangstad og Thomas Hylland Eriksen i Aftenposten 22. august, og i Bangstads intervju med Klassekampen 27. august, er ikke det som uttrykkes. Som andre har påpekt, slås den ene åpne døren inn etter den andre, mens stråmennene fyker veggimellom.

«Visse hatefulle ytringer er ut ifra juridiske og moralske vurderinger ikke akseptable», lyder ingressen, som om noen mente noe annet. Kronikørene opererer med kategorien «ytringsfrihetsabsoluttister». Hvem er de? Jeg er formodentlig noe av det nærmeste man kommer i praksis, men selv ikke jeg mener at «enhver ytring blir verdifull i seg selv».

Skal de angripe oss som setter ytringsfriheten høyere enn andre friheter, må de ta seg bryet med å forstå poenget. Det verdifulle er ikke «enhver ytring», men at et samfunn er så modent og fritt at det i stedet for å undertrykke meninger, imøtegår dem med kloke svar.

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 40 % rabatt
ved kjøp av abonnement
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

«Klassisk musikk fortjener bredde og bør gi lytterne frihet til å velge egne rammer for musikkens opplevelser.»
«Er kjæresten min sitt etiske standpunkt så langt fra mitt eget at vi vil bruke tiden vår på å endre hverandre, eller bør vi slå opp?»
«Vi gjør klokt i å omfavne Plan S som et middel på vei mot kvalitetsmessig bedre forskning.»