Annonse
04:00 - 14. oktober 2011

Uregjerlige kropper

Er det modellene for sykdom eller fortellingene om smerte som er feil?

Med kropp og sjel: Kropper i alle aldre kjører sine egne løp og lar seg ikke alltid kontrollere. I kvinnemedisin har vi vært opptatt av at kroppens symptomer følger mønstre som ikke passer helt i de biomedisinske forklaringsmodellene, skriver Johanne Sundby. Motereportasje fra Billedbladet NÅ anno 1956
Annonse

Siri Hustvedt skriver vanligvis romaner om eksistensielle menneskelige erfaringer knyttet til relasjoner, psyke og kriser. Hennes nylig oversatte bok The Shaking Woman, er annerledes. Det er en bok om kropp og skjelving, Den skjelvende kvinnen, som på elegant og svært akademisk vis tar for seg et helt konkret, erfart spørsmål: Hvorfor begynner Siri Hustvedt – en litterær dame på godt over femti år – å skjelve ukontrollert når hun skal holde et foredrag om sin far?

Hun bruker en hel bok på å forsøke å komme fenomenet nærmere, men fortsetter likevel å skjelve i noen sammenhenger. Er det epilepsi? Angst? Psykiatri? Nevrologi? Hormoner? Eller er det bare «slikt som skjer»? Hustvedt er innom mange muligheter – og søker å finne sine forklaringer i filosofi, psykiatri, psykologi, nevrologi, historie. Det skinner gjennom at hun har stor respekt for psykoanalysens teoretiske fundament, og de betraktningene som hører hjemme i historien om hvordan man oppfattet fenomener i kroppen som ikke umiddelbart lot seg beskrive vitenskapelig. På den annen side: Hun tror biologiske forklaringer er relevante, og underlegger seg avanserte diagnostiske metoder fra det 21. århundre. Sentralt i boken er spørsmålene om hva erkjente kroppslige fenomener (som smerte og skjelvinger) er, bortenfor medisinske klassifikasjoner og erkjennelsen av individet. Hun bruker derfor noe av den moderne feminismen i ny innpakning: Personlige erfaringer settes i en ikke-privat sammenheng og gjøres til gjenstand for analyse. Likevel er ikke boken først og fremst feministisk, men eksistensiell.

Kvinnekroppen som erfaringsarena er konkret og gjenkjennelig, men den er også gjenstand for mange myter og idealer. Moderne kulturforskere før Hustvedt, og især feminister, har lenge beskjeftiget seg med det som i forskningsspråket kalles embodiment – hvordan tenkning og forståelse av kultur og normer, men også hukommelse og metaforer, biter seg fast i og uttrykkes i det kroppslige, eller hvordan erfaringer fra kvinners liv er konkret forankret i og fortelles gjennom kroppen. Kroppens metaforer kan uttrykkes på forskjellig vis, som Body Politic der kroppen kan sammenlignes med «samfunnet».

Lese mer?

ALLEREDE ABONNENT?
ABONNEMENT
Fra kr 39,-
per uke ved kjøp
av 12 mnd abonnement
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.