Annonse

Annonse

04:00 - 04. mars 2011

Tvilsomme menneskerettigheter

Menneskerettighetene appellerer til samvittigheten. Bør de også gjøres til positive rettigheter i lovverket?

Undergraver samfunnskontrakten? Aksjonen «Ingen mennesker er ulovlige» appellerer til nestekjærlighet og skaper inntrykk av en sammenblanding av rettsmoral og privatmoral, skriver Jens Saugstad. Her fra Torggata i Oslo 22. januar. Foto: Kyrre Lien /Scanpix

Menneskerettigheter er det nye honnørordet i norsk politikk. Norge har vært blant de flinkeste i klassen til å gjøre menneskerettighetene til lov. Nå brukes dette mot gjeldende og ny politikk for alt det er verdt, og litt til.

Etter Nazi-Tysklands massive krenkelse av menneskeverdet ble det nødvendig å skape bred internasjonal oppslutning om at alle mennesker har noen klart formulerte menneskerettigheter. Men de politiske konfliktlinjene mellom øst og vest, nord og syd preget arbeidet med FNs erklæring om menneskerettighetene. De vestlige demokratiene fokuserte på retten til frihet, liv, eiendom og politisk frihet fra 1700-tallets menneskerettighetserklæringer, mens Sovjetblokken og flere utviklingsland ville supplere med velferdsrettigheter inspirert av Det kommunistiske manifest: «Fra enhver etter evne, til enhver etter behov.»

Det var misnøye med «manifestrettighetene» på amerikansk hold, men president Franklin D. Roosevelt hadde før krigen lovfestet flere viktige velferdsordninger med New Deal, og i 1941 manet han til arbeid for en verden fri fra nød. Eleanor Roosevelt ledet arbeidet med FN-erklæringen, og fikk sikret et flertall. Den var imidlertid et praktisk-politisk kompromiss, og er slett ikke hugget i stein.

Selve begrepet om en menneskerettighet er en arv fra den europeiske naturrettstradisjonen. Vi har naturlige rettigheter fordi vi er personer, uavhengig av statens positive (juridiske) lovgivning, og de er målestokken for om staten er rettferdig. John Locke (1632–1704) ga naturretten et teologisk fundament i troen på mennesket som Guds skapning, mens Immanuel Kant (1724–1804) ga den en sekulær begrunnelse basert på mennesket som aktør i en sosial verden: Naturlige rettigheter er det som gjør det mulig for oss å handle fritt uten å undergrave hverandres handlingsfrihet.

Lese mer?

Artikkelen er 1064 ord lang.

Ukespass

Les mer om Partikkel og artikkelkjøp her.

Spørsmål? Kontakt oss på tlf 23 33 91 80 eller abo@morgenbladet.no.

Annonse

Mer fra Ideer