Annonse
04:00 - 04. mars 2011

Tvilsomme menneskerettigheter

Menneskerettighetene appellerer til samvittigheten. Bør de også gjøres til positive rettigheter i lovverket?

Undergraver samfunnskontrakten? Aksjonen «Ingen mennesker er ulovlige» appellerer til nestekjærlighet og skaper inntrykk av en sammenblanding av rettsmoral og privatmoral, skriver Jens Saugstad. Her fra Torggata i Oslo 22. januar. Foto: Kyrre Lien /Scanpix
Annonse

Menneskerettigheter er det nye honnørordet i norsk politikk. Norge har vært blant de flinkeste i klassen til å gjøre menneskerettighetene til lov. Nå brukes dette mot gjeldende og ny politikk for alt det er verdt, og litt til.

Etter Nazi-Tysklands massive krenkelse av menneskeverdet ble det nødvendig å skape bred internasjonal oppslutning om at alle mennesker har noen klart formulerte menneskerettigheter. Men de politiske konfliktlinjene mellom øst og vest, nord og syd preget arbeidet med FNs erklæring om menneskerettighetene. De vestlige demokratiene fokuserte på retten til frihet, liv, eiendom og politisk frihet fra 1700-tallets menneskerettighetserklæringer, mens Sovjetblokken og flere utviklingsland ville supplere med velferdsrettigheter inspirert av Det kommunistiske manifest: «Fra enhver etter evne, til enhver etter behov.»

Det var misnøye med «manifestrettighetene» på amerikansk hold, men president Franklin D. Roosevelt hadde før krigen lovfestet flere viktige velferdsordninger med New Deal, og i 1941 manet han til arbeid for en verden fri fra nød. Eleanor Roosevelt ledet arbeidet med FN-erklæringen, og fikk sikret et flertall. Den var imidlertid et praktisk-politisk kompromiss, og er slett ikke hugget i stein.

ALLEREDE ABONNENT?
Begrenset sommertilbud
Inntil 50 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Helseministeren har selv sviktet sin informasjonsplikt overfor regjering, storting og befolkningen og han har heller ikke fulgt loven.
Enige er vi også om at skal du bli god til å skrive, må du ikke bare skrive selv, men du må også lese mye.
Samtidig ser vi grunn til å besvare en sentral påstand som ligger til grunn for at han konkluderer med at dette er «en umulig bok».
Til Espen Ottosen: Medisinen har  vært en viktig premissleverandør for vår forståelse av kjønn.
«Problemet er tanken om at god skriving er en slags «kode» man kan lære seg ved hjelp av noen «nøkler».»