Annonse
04:00 - 18. februar 2011

Norske bjørnetjenester

Norges bistand til et palestinsk sivilsamfunn er preget av mange kokker og mye søl.

UD bør gi drahjelp: Palestinske samarbeidspartnere må bruke uforholdsmessig store ressurser på donorpleie, skriver Arne Ørum. Norske myndigheter bør engasjere seg for å få de norske organisasjonene til å samarbeide. Utenriksminister Jonas Gahr Støre i Gaza, februar 2009. Foto: Adel Hana/Scanpix
Annonse

Norge bidrar med nesten 150 millioner kroner i året til utvikling av ikke-statlig sektor – sivilt samfunn – i de palestinske områdene. Støtten fra Utenriksdepartementet og Norad formidles til palestinske samarbeidspartnere gjennom 40 norske organisasjoner, små og store. Men mellom disse organisasjonene er det nesten ingen form for samordning.

Siden Oslo-avtalen (1993) har de israelsk-okkuperte palestinske områdene vært et hovedsatsningsområde for norsk bistand. Fra 1999 til 2009 økte den totale norske bistanden fra 200 til 800 millioner i året. Støtten gjennom 2010 og 2011 forventes å ligge på omtrent samme nivå som i 2009. Målet for innsatsen er å yte et helt vesentlig bidrag til oppbyggingen av en palestinsk stat.

At norske myndigheter kanaliserer en relativt stor del av bistanden til ikke-statlig sektor er ikke uvanlig. Det uvanlige, ved siden av det store volumet, er det store antallet norske organisasjoner som er engasjert.

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 40 % rabatt
ved kjøp av abonnement
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

«Klassisk musikk fortjener bredde og bør gi lytterne frihet til å velge egne rammer for musikkens opplevelser.»
«Er kjæresten min sitt etiske standpunkt så langt fra mitt eget at vi vil bruke tiden vår på å endre hverandre, eller bør vi slå opp?»
«Vi gjør klokt i å omfavne Plan S som et middel på vei mot kvalitetsmessig bedre forskning.»
«Så siter meg gjerne igjen, men gjør det riktig neste gang.»