Annonse
04:00 - 30. september 2011

Metode for medieforakt

Det er langt fra et bordell i Riga til en fjellvei i Gudbrandsdalen. Men det har skjedd ting som gjør det verdt å diskutere norske mediers favorittord: Samfunnsoppdraget.

Verdens gang: Sex og jakt.
Annonse

Stortingsrepresentant Bård Hoksrud (Frp) gikk på horehus i Riga. Det avdekket TV 2. Sexkjøp, også i utlandet, er et brudd på norsk lov. Noen dager senere brukte papiravisen VG det meste av sin førsteside på å fortelle at Jens Stoltenberg har begått NY JAKTTABBE. Den besto i at hans sjåfør ikke hadde betalt bomavgift på 50 kroner på en privat fjellvei under årets rypejakt. Dette er ikke et brudd på norsk lov, men på privatrettslige regler. Statsministerens sjåfør godtok et straffegebyr på 400 kroner, som ble gjort opp på stedet.

Den første saken er så alvorlig at den utløser en reaksjon fra påtalemakten. Den andre er en fillesak. At begge sakene omtales, både den viktige og den ubetydelige, er et sunnhetstegn for det norske samfunnet.

Stortingsfolk som bryter norske lover, må forvente at de kan bli eksponert og identifisert. Dette må gjelde kompromissløst, og er en konsekvens av den ekstra tillit samfunnet har vist dem gjennom valg. Omtale uten identifisering vil være meningsløst. Da er risikoen stor for at kolleger urettmessig blir mistenkt.

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 50 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

«Jeg mener at Eggen tar feil når han mer enn antyder at man ikke skal skrive om kannibalisme. Hvis man ikke gjør det, lar man den koloniale historien om «de ville» bli siste ord.»
«Thomas Nordahl utelater langt mer relevante fakta, nemlig statistikken for skriftlige eksamener.»