Annonse
04:00 - 03. juni 2011

Herredømme fra Homer til Hollywood

Sivilisasjonskritikkens tid er forbi: Sivilisasjonen har overvunnet den.

Stor innflytelse: Theodor Adorno og Max Horkheimers Opplysningens dialektikk er en bok som er så viktig at få faktisk har lest den. Her er Horkheimer (til venstre) og Adorno i samtale i 1964, bak til høyre stryker Adornos tidligere elev Jürgen Habermas en hånd gjennom håret. Foto: Jeremy J. Shapiro
Annonse

KRONIKK

Opplysningens dialektikk er et besynderlig verk. Boken ble skrevet i 1944 av de tyske eksiljødene Max Horkheimer og Theodor Adorno. Med fortvilelse var de vitne til at århundrer med opplysning og fremskritt ikke kunne forhindre at den europeiske sivilisasjonen nå var i ferd med å ødelegge seg selv. Det er derfor kanskje ikke uventet at vi her står overfor en radikal sivilisasjonskritikk og en beksvart pessimisme. Spørsmålene Adorno og Horkheimer kjemper med, er hvorfor det vestlige opplysningsprosjektet har slått om i irrasjonalitet, og hvorfor menneskeheten, i stedet for å fri seg fra naturens undertrykkelse, har sunket hen i en ny form for barbari.

Boken springer ut fra arbeider som ble gjort av kretsen rundt det nymarxistiske Institut für Sozialforschung på 1920-tallet, også kjent som den såkalte Frankfurterskolen. Dette var en skole som drev kritisk teori, det vil si tverrfaglig sosialteori med teoretisk bakgrunn i Marx, Nietzsche, Freud og Lukács. I tillegg til Adorno og Horkheimer er en rekke fremtredende teoretikere blitt assosiert med denne skolen, som Walter Benjamin, Herbert Marcuse, Erich Fromm og Jürgen Habermas.

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 40 % rabatt
ved kjøp av abonnement
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

«Klassisk musikk fortjener bredde og bør gi lytterne frihet til å velge egne rammer for musikkens opplevelser.»
«Er kjæresten min sitt etiske standpunkt så langt fra mitt eget at vi vil bruke tiden vår på å endre hverandre, eller bør vi slå opp?»
«Vi gjør klokt i å omfavne Plan S som et middel på vei mot kvalitetsmessig bedre forskning.»