Annonse
20:34 - 17. november 2011

Hans kamp

Karl Ove Knausgård angriper en Hitler-lesning som tar ondskapen for gitt.

Annonse

Det måtte vel komme etter alt oppstusset rundt tittelvalget: I bind 6 av sitt romanverk Min kamp skriver Karl Ove Knausgård flere hundre sider som er sentrert rundt Adolf Hitlers selvbiografi av samme navn. Han får noen til å gå til innkjøp av 1942-utgaven for seg, og setter i gang lesningen. I tillegg har han August Kubizeks og Ernst Hanfstaengls bøker fra da de var Hitlers venner, henholdsvis rundt 1910 og på 1920-tallet og han har Ian Kershaws Hitler-biografi Overmot og nederlag.

Det er fristende å si at den boken som får hardest kritikk er Kershaws, selv om det teknisk sett ikke er sant, for Knausgård mener at Hitlers Min kamp er et eneste lang, ureflektert smørje av forurettet, smakløs, småborgerlig hatefullhet. Hvilket forøvrig er spot on.

Men det Knausgård har gjort med Kershaw, og som danner introduksjonen til hans Hitler-studium, er å ta for seg de passasjene i Kershaws bok hvor bare Kubizek eller Hanfstaengl er kilde, og sammenligne, og det han finner der, bekymrer ham.

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

«En æresdom kan, i motsetning til en landssvikdom, ikke sones.»
«Det er ikke treffende å karakterisere forslaget som masseovervåkning av egne innbyggere.»
«Forfatterforeningen kan ikke kritiseres for at den tar konsekvensene av den uriktige saksbehandling.»
«Forfatterforeningen har beklaget den formen æresrettens arbeid tok.»
«Det er både trist og provoserende at Kyrre Wathne tillater seg å si noe så historieløst og reduserende.»
«Roar Hagen unnlater konsekvent å forholde seg til hva forskningen på klasse egentlig går ut på.»