Annonse
04:00 - 21. januar 2011

Forstenet demokrati

Maria Amelie stupte inn i den norske kulturens kjerne, og går inn for en krasjlanding.

Maria Amelie
Annonse

I sitt essay «In Praise of Inconsistency» (1967), en berømt artikkel i sin tid, identifiserte Oxford-filosofen Leszek Kolakowski de liberale demokratienes paradoks. Han hevder at de er bygget på en mangel på konsistens: en pragmatisk tilnærming til virkeligheten som tillater fleksibilitet og nyskapning, og forhindrer en forkalkning av systemet. I motsetning til autokratiet, som er rigid og monologisk, er demokratiet tilpasningsdyktig, kreativt og selvkorrigerende.

Ifølge Kolakowski er inkonsistens simpelthen en hemmelig bevissthet om verdens selvmotsigelser. Med «selvmotsigelser» mente han «det faktum at verdier, som kjent, i historiens løp er blitt introdusert i samfunnet av gjensidig fiendtlig innstilte krefter … En bevissthet om den uløselige konflikten i verdienes verden er ikke annet enn bevisst inkonsistens, selv om inkonsistens heller blir utøvd enn kunngjort. Inkonsistens er en uopphørlig innsats for å lure livet, den prøver ustanselig å plassere oss foran alternative dører; alle dørene er innganger, men vi kan ikke gå tilbake gjennom noen av dem.» Absolutt konsistens er et trekk ved den blinde fanatikeren. Det berøver oss vår menneskelighet og gjør oss til offer for det russerne kaller zaum, uforstand.

 

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 50 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Nok en gang blir klassisistene karakterisert som konservative og reaksjonære
Journalisten kunne tatt buss fra Oslo til Göteborg klokken 9.
FFAC kan ha et oppriktig ønske om å hedre søstrenes kunstsamlermor.
Nevnte paragraf gir nemlig kun visse minoritetsgrupper, som Alis, et vern mot «dehumanisering» og andre «hatefulle ytringer».