Annonse

Annonse

14:14 - 01. desember 2011

«Folk vil beskytte seg selv litt»

Samfunnsviterne melder seg på klimadebatten. Fornektelse beskrives som en ferdighet, eller en livskunst.

Sosialt organisert fornektelse: Klimaforskernes framskrivninger møtes med global lammelse. Hvis det skulle finnes én nasjon som kunne svare på klimaendringene, måtte det være Norge, mener norskamerikanske Kari Marie Norgaard. Foto: Frederic J. Brown/Scanpix

I snart tretti år har naturvitere og fysikere levert stadig klarere og dystrere vurderinger av de endringene som foregår i den biofysiske verdenen som våre samfunnssystemer er organisert rundt. Til tross for forskernes alvorlige advarsler har imidlertid den sosiale og politiske responsen på det økologiske forfallet vært helt utilstrekkelig. I stedet er klimaendringene blitt til det alle kjenner til, men ingen snakker om. Klimaforskere har kanskje pekt på global oppvarming som den viktigste saken i vår tid, men for bybefolkningen i de rike og mektige landene på den nordlige halvkule, er ikke klimaendringene mer enn bakgrunnsstøy. «Apatien» er særlig fremtredende i USA, men kløften mellom problemets alvorlighet og mangelen på oppmerksomhet i det offentlige rom er merkbar i de fleste land i Vesten.

Faktisk er det slik at ingen land har et grunnfjell av offentlige personer som engasjerer seg nok sosialt og politisk til å drive fram endringer i et slikt omfang som klimaforskningens spådommer synes å kreve. Vi står i stedet overfor en rekke med paradokser: De vitenskapelige beleggene for klimaendringer strømmer inn, men det politiske trykket, ja selv interessen for saken, uteblir. I en rekke tilfeller har den offentlige interessen faktisk sunket samtidig som den vitenskapelige enigheten har økt. Hva er forklaringen på dette misforholdet mellom kunnskap og interesse? Kjenner folk simpelthen ikke fakta? Er de grunnleggende grådige og egoistiske? Disse spørsmålene utforskes grundig i boken Living in Denial: Climate Change, Emotions and Everyday Life. Den tar ikke opp den direkte avvisningen av klimaforskningens resultater fra såkalte klimaskeptikere, men det mer gjennomgripende og dagligdagse problemet med at folk som sier de bekymrer seg over klimaendringer, likevel klarer å ignorere dem.

Living in Denial gir et innblikk i hvordan mennesker opplever de globale klimaendringene i hverdagen. Det finnes mange omfattende undersøkelser av holdninger og meninger om klimaendringer, men nesten ingen har boret særlig dypt i hvordan folk selv tenker om eller opplever klimaendringer i sin hverdag. Jeg gjør bruk av stemmene til mennesker i et lokalsamfunn i Norge (jeg kaller det «Bygdaby») i løpet av en meget tørr og varm vinter, for å synliggjøre de fortellingene og kulturelle konstruksjonene som kan kaste lys over et større bakteppe for den globale lammelsen som klimaforskernes framskrivinger møtes med. Jeg er sosiolog og tredjegenerasjons norskamerikaner. Helt siden jeg bodde i Norge i tenårene, har jeg vært opptatt av og inspirert av Norges samfunn, kultur og politiske system.

Annonse