Annonse
04:00 - 18. mars 2011

Et forsvar for dialog

Hvem bør vi snakke med i internasjonal politikk?

Ble da andre gikk: Til tross for at Irans president Mahmoud Ahmadinejads uttalelser om jøder og Israel er avskyelige, mener jeg at det var riktig å bli sittende under innlegget hans på FNs verdenskonferanse mot rasisme i Genève i 2009, skriver Jonas Gahr Støre. Foto: Laurent Gillieron/Scanpix
Annonse

Det har vært en lang vei hit. For ikke lenge siden, ved inngangen til dette året, ville man ha blitt møtt med hevede øyenbryn og betydelig forbauselse i utenrikspolitiske kretser hvis man hadde antydet at et uorganisert og fredelig folkelig opprør snart skulle lykkes i å velte noen av Midtøstens lengst sittende autokratiske ledere. I dag, bare noen måneder senere, er nyhetsmedier, internett og tidsskrifter fulle av lovprisninger av demonstrantenes mot og av ektefølte politiske forhåpninger om demokratisk fremgang for hele det arabiske folket.

Men iblandet alle lykkønskningene finner vi også bekymringer. For hvor demokratisk vil Egypt egentlig bli? Hva kan Vesten bidra med? Hvem skal vi snakke med, og hvordan? Noen av de mest høylytte stemmene i dagens internasjonale debatt advarer mot at islamistene kan kapre opprøret i Egypt, som i Teheran i 1979, og de frykter at kontakt og samtaler med grupper som Det muslimske brorskap er en farlig vei å slå inn på. Dette er langt fra noe overraskende synspunkt. Forestillingen om at vi må være på vakt overfor folkebevegelser i Midtøsten og muslimske land, har lenge stått høyt i kurs i mange miljøer i Vesten og har vært med på å forme politikken, både innenriks og utenriks. Mye av den internasjonale samfunnsdebatten har også vært preget av dette og gjort ordskiftene intense: Bør vestlige stater og politiske ledere ha kontakt med Hamas? Er det riktig å føre samtaler med Taliban som et ledd i den sivile og militære strategien til Nato-landene i Afghanistan? Og hva med Iran, Hizbollah eller Tamil-tigrene på Sri Lanka? Burde vi som prinsipp unngå kontakt og dialog med denne typen statlige og ikke-statlige aktører?

 

ALLEREDE ABONNENT?
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

«Kanskje det hadde gjort seg med litt større oppmerksomhet i klasserommet?»
«Utover sorgen og ubehaget føler jeg også på en genuin forbløffelse.»
«Problemet er større enn som så, og heller ikke særnorsk.»
«At klassiske kunstnere selger så godt er mer en myte enn en realitet.»