Annonse
04:00 - 16. september 2011

En forstemmende historie

Fantes det en rasehygienisk praksis i Norge før steriliseringsloven ble vedtatt i 1934?

Et gjennomtenkt program: Hvor utbredt var det å internere personer som psykiatere mente ikke burde få barn, i sinnssykeasyl, hvor alminnelig var det å bruke asylet som en rasehygienisk konsentrasjonsleir, spør Espen Søbye. Bildet er fra et mentalsykehus i England i 1947. Foto: Scanpix
Annonse

Det var en artikkel av Nils Roll-Hansen i Historisk tidsskrift i 1980 som først satte ordentlig søkelys på rasehygienen i Norge. Artikkelen ble også i stor grad retningsgivende for den etterfølgende diskusjonen og videre undersøkelser av denne tankeretningen. Roll-Hansen hevdet at den populære rasehygieniske bevegelsen, representert av Jon Alfred Mjøen, raskt ble bekjempet av en moderat ekspertise ved Otto Lous Mohr. Mjøen, var farmasøyt, senere nazist, opptrådte på propagandamøter sammen med den beryktede Julius Streicher, redaktøren av det voldsorienterte, antisemittiske bladet Der Stürmer, døde i 1939. Otto Lous Mohr hadde studert bananfluas kromosomer under T.H. Morgan ved Columbia University i New York etter at han tok doktorgraden i 1917, hadde opprinnelig vært kommunist, sluttet seg senere til Arbeiderpartiet, og var rektor ved Universitetet i Oslo fra 1945 til 1951. Roll-Hansens artikkel het Den norske debatten om rasehygienen. Var rasehygienen bare en debatt, eller fantes det også en rasehygienisk praksis i Norge før steriliseringsloven ble vedtatt i 1934?

Rasehygienen viste seg å være ganske immun mot kritikk. Først var retningen knyttet til degenerasjonslæren, men levde videre etter at denne teorien ble forlatt. Eugenikerne mente at man kunne eliminere skadelige recessive anlegg gjennom sterilisering. Alt i 1917 viste imidlertid utregninger for den amerikanske befolkningen, basert på Hardy-Weinbergs lov, at man for å redusere sjansen for sinnslidelser fra 1/1 000 til 1/ 1 000 000 måtte sterilisere i 684 generasjoner eller vel 20 000 år. Var dette resultatet kjent i Norge? Ganske sikkert to høyskoler og Universitetet abonnerte på Journal of Heredity som publiserte utregningene til R.C. Punnett, men altså uten at det fikk betydning for debatten i Norge.

 

Lese mer?

ALLEREDE ABONNENT?
ABONNEMENT
Fra kr 39,-
per uke ved kjøp
av 12 mnd abonnement
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.

Mer fra Ideer