Annonse
04:00 - 25. februar 2011

Det sprelske 1700-tallet

1. mars er det 300 år siden første nummer av det banebrytende tidsskriftet The Spectator kom ut.

Tilskueren som skapte offentligheten: For å forstå dagens komplekse medieutvikling, kan det lønne seg å gå tilbake til 1700-tallet. Faksimile av en samleutgave av The Specator fra cirka 1788.
Annonse

I en tid med Facebook-revolusjoner og nyhetskvitring går medieutviklingen så fort at medievitere har problemer med å henge med i svingene. Hvordan blir offentligheten i fremtiden? Hva slags kommunikasjonsformer vokser frem gjennom de nye mediene? Hvilke temaer dominerer? Hva får dette å si for utdannelse, politikk og demokratiutvikling?

 

I 1711 var det heller ingen som visste hvordan offentligheten kom til å se ut. Man hadde knapt noe begrep om offentlighet i det hele tatt. Det man imidlertid hadde var et samfunn som i stigende grad benyttet mulighetene til å publisere og diskutere trykte tekster. Særlig gjaldt dette i England, hvor sensuren etter datidens målestokk var ganske slapp og det politiske klimaet relativt liberalt. Derfor var det heller ikke tilfeldig at det var i England man var spesielt ivrig etter å eksperimentere med nye ytringsformer.

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

«Forfatterforeningen har beklaget den formen æresrettens arbeid tok.»
«En æresdom kan, i motsetning til en landssvikdom, ikke sones.»
«Det er ikke treffende å karakterisere forslaget som masseovervåkning av egne innbyggere.»
«Det er både trist og provoserende at Kyrre Wathne tillater seg å si noe så historieløst og reduserende.»