Annonse
04:00 - 21. oktober 2011

Det åpne samfunn

Det er forbløffende å se humanistiske systemkritikere gå i spissen for å plante en lukket bedriftskultur i den akademiske verden.

Full kontroll: Det er vanskelig ikke å se det symbolske i at midt på Bisletts campus troner Riksrevisjonen, som mer og mer synes å ha blitt den som dømmer i siste instans, skriver Rune Slagstad. Foto: Ellen Lande Gossner
Annonse

Dagens debatt om byråkrati, demokrati og åpenhet har en forløper i den intense strid om den ekspanderende fullmaktslovgivning etter 1945. Den gjaldt først pris- og rasjonaliseringslovene (Lex Thagaard 1945, Lex Brofoss 1947), hvor Høyres John Lyng ble opposisjonens fremste talsmann. Lyng advarte mot «å flytte viktige vedtak over fra det åpne, frie forum, hvor opposisjonen har visse rettigheter, og inn til avgjørelse bak lukkede dører og nedrullede gardiner i administrasjonens kontorer.»

Også beredskapslovene (1950), hvor Lyng ikke var så opposisjonell, ga regjeringen vide fullmakter. Blant lovens bestemmelser var en «forræderidomstol» med rask rettergang; dommen kunne bare gå ut på «dødsstraff eller frifinnelse» (paragraf 20). Når dødsdom var avsagt, «skal den som regel straks fullbyrdes» (paragraf 22). Justisminister O.C. Gundersen begrunnet lovforslaget med henvisning til den sikkerhetspolitiske situasjon: I en tid med flytende skille mellom krig og fred er de tradisjonelle rettsstatlige og demokratiske synspunkter utilstrekkelige; det kreves en lovgivning som i større grad tok hensyn til den sikkerhetspolitiske effektivitet. Parallellen til dagens ekspanderende «terrorlovgivning» er slående.

Debatten satte spor etter seg. Terje Wold – justisminister i London-regjeringen og senere høyesterettsjustitiarius – hevdet at det hadde vært «en fruktbringende diskusjon om rettssikkerhetskravene», som ikke kunne bli «avpasset etter hensynet til lovens effektivitet». Det dreide seg om et forsvar av det åpne samfunns normstrukturer. Forvaltningskomiteen som ble nedsatt med Terje Wold som formann, munnet ut i flere konstitusjonelle reformer – Sivilombudsmannen (1962), ny forvaltningslov (1967) og offentlighetsloven (1970) – som viser at den juridiske argumentasjon fikk en betydning som langt overskred de opprinnelige konflikter. Selv om en kan påvise at for eksempel motstandens sterke aktører i den økonomiske politikk var næringslivets menn som kjempet for sine særinteresser, førte stridens dialektikk til at det ble etablert ordninger som var til beste for enhver samfunnsborger, sterk som svak.

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 50 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

«Det er i praksis umulig å trekke noen grense mellom lovlige og ulovlige ytringer»
FFAC kan ha et oppriktig ønske om å hedre søstrenes kunstsamlermor.
Nevnte paragraf gir nemlig kun visse minoritetsgrupper, som Alis, et vern mot «dehumanisering» og andre «hatefulle ytringer».
Nok en gang blir klassisistene karakterisert som konservative og reaksjonære
Journalisten kunne tatt buss fra Oslo til Göteborg klokken 9.