Annonse
04:00 - 29. juli 2011

Det absolutte nullpunkt

Det er mange fellestrekk mellom Anders Behring Breivik og den unge Adolf Hitler, hevder psykologen og empatiforskeren Simon Baron-Cohen.

Bak fasaden: Et viktig spørsmål er hva slags tiltak som kunne ha ført gjerningsmannen bak terroren i Oslo og på Utøya i en mindre destruktiv retning i ung alder, mener psykolog Simon Baron-Cohen. Foto: Vegard Grøtt/Scanpix
Annonse

Man blir helt nummen av de rystende myrderiene som har skjedd i Norge, overveldet av den sorgen og smerten som foreldre, søsken, venner og det større fellesskapet sitter igjen med. Dette fellesskapet strekker seg ut over Norges grenser, for over hele verden fylles vi med raseri over gjerningsmannen Anders Behring Breivik, med vantro over at noen kan få seg til å ramme andre på denne måten, med sjokk over det tragiske tapet av menneskeliv og med sympati for den smerten som har rammet ofrene og deres familier.

Drapene får oss til å føle at en slik hjerteløshet er uforklarlig, et tegn på renheklet «ondskap». Men denne følelsen av noe uforklarlig skyldes at begrepet ondskap ikke er noen forklaring. Når alt kommer til alt, finnes det naturligvis en vitenskapelig forklaring på menneskers adferd. I det minste dette at drapsmannen helt manglet empati: Hvordan skulle han ellers kunne skyte flere titalls tenåringer i ro og mak og med kaldt blod, uten tanke for dem, deres smerte og den smerten som rammet familie og venner?

Nevrovitenskapen lærer oss at det finnes grader av empati, og at et menneskes forråd av empati står i forhold til virksomheten i en egen krets i hjernen, empatikretsen. Hvis man la gjerningsmannen i en MRI-skanner, ville man se at empatikretsen hans fungerte på et lavere enn gjennomsnittlig nivå, underutviklet sammenlignet med de fleste.

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 40 % rabatt
ved kjøp av abonnement
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

«Klassisk musikk fortjener bredde og bør gi lytterne frihet til å velge egne rammer for musikkens opplevelser.»
«Er kjæresten min sitt etiske standpunkt så langt fra mitt eget at vi vil bruke tiden vår på å endre hverandre, eller bør vi slå opp?»
«Vi gjør klokt i å omfavne Plan S som et middel på vei mot kvalitetsmessig bedre forskning.»