Annonse

Annonse

04:00 - 09. september 2011

Bør vi tale eller tie?

Det man ikke kan tale om, kan man lage musikk av.

Musikalske skylapper: Språkfilosofen Ludvig Wittgenstein (bildet over) mente Gustav Mahlers musikk var verdiløs. Komponisten Helge Iberg er uenig. Foto: Bettmann/CORBIS

Han blir ofte omtalt med skrekkblandet fryd, men den engelske filosofen John Grays «offensiv mot håp og idealisme» er intet lystelig bekjentskap, kanskje først og fremst på grunn av en murrende mistanke om at han i verste fall kan ha rett. Som sine forskerkolleger Richard Dawkins og Steven Pinker forkynner Gray at mennesket helt og holdent er overgitt til sine biologiske forutsetninger. Nettopp derfor bør vi kvitte oss med et «unødig» problem: en mystisk trang til å lure døden.

Denne «virkelighetsflukten» skyldes først og fremst religionene som har lært oss å omfavne ideen om frelse. Men også vitenskapen må ta sin del av skylden: Den har fått oss til å tro at teknologien kan frigjøre oss fra død og fordervelse. Vår historie er uansett bare «en serie katastrofer med sporadiske perioder av fred og sivilisasjon», mener Gray. Å tro at de fremskrittene vi i dag nyter godt av, vil vare evig, er naivt. Med forfattere som Joseph Conrad og Sigrid Undset i bagasjen må vi bare akseptere at mørkets hjerte ligger i mennesket selv, uansett hvor sivilisert det av og til måtte fremstå.

En deprimerende, uutholdelig tanke? For enkelte, ja, men kanskje ikke for «folk flest»? Med folk flest mener jeg ikke noe nedsettende. Folk flest er snarere mennesker som finner mening i «det lille livet» – å ha et godt sted å bo, få barn, se dem vokse opp i trygghet. Folk flest er faktisk som «etikeren» hos filosofen Søren Kierkegaard. Hennes liv er tuftet på ansvar og plikter, ikke på status og nytelse. Selv om enkelte smaksbevisste akademikere og selvdyrkende medieskikkelser føler seg hevet over folk flest, havner de dessverre aller nederst i det kierkegaardske moralhierarkiet, hos «estetikeren» – han som nyter seg selv og sine betimelige gleder.

Vi kan ikke love ketsjup til alle,
men vi lover å servere deg viktige saker hver dag.

Annonse

Sommerkampanje med 50% rabatt på abonnement. Trykk her for bestilling.

Mer fra Ideer

Kritikken handler om Moenes selektive Marx-hyllest og overdrevne festtale, som i sum er egnet til å tegne et villedende glansbilde av Marx’ tenkning.