Annonse
04:00 - 06. mai 2011

Barn for enhver pris

Bioteknologinemnda er delt i synet på surrogati: 14 er imot og 7 er for.

Hverdagslig: – Guttene har gitt meg et nytt liv, sier Kari Ann Volden. Hun har opparbeidet seg milliongjeld etter det lange oppholdet i India og har ennå ikke fått foreldreansvar for tvillingene. Foto: Lars-Petter Kalkenberg/NRK Nordland
Annonse

Fjorårets massive pressedekning av at norske Kari Ann Volden ikke fikk adoptere tvillingene hun har fått ved hjelp av surrogatmor i India, gjorde at surrogati ble et hverdagslig diskusjonstema her i landet. Volden har kjøpt både egg og sæd og har ikke genetisk tilknytning til barna. I NRK Brennpunkts program «Made in India » som ble sendt nå i mars, fikk vi også høre historiene til enslige, norske menn som hadde fått biologiske barn ved hjelp av surrogatmor. Disse historiene, og andre, har gjort at surrogati ikke lenger bare diskuteres av oss som har befatning med norsk lovgivning. «Alle» snakker nå om surrogati og om det er riktig eller galt å ta i bruk denne formen for assistert befruktning.

For et par uker siden ga Bioteknologinemnda sin uttalelse om surrogati. Bioteknologinemnda er, som debattantene i media, delt i synet på hvorvidt surrogati skal være lovlig eller ikke. En samlet nemnd mener at surrogati i seg selv er problematisk både etisk og juridisk. Våre debatter endte med at et flertall på 14 personer konkluderte at de ville opprettholde det nåværende forbudet mot surrogati. Mindretallet på 7 personer kom derimot frem til at selv om de i utgangspunktet ikke har en positiv holdning til surrogati, ser de ikke tungtveiende grunner for et totalforbud. Mindretallet ønsker en lovendring slik at det kan åpnes for et prøveprosjekt med ikke-kommersiell surrogati i Norge.

Enkelte har kritisert nemndas uttalelse for føleri og har etterlyst vitenskapelig dokumentasjon for nemndsmedlemmenes standpunkter. Selvsagt er det følelser inne i bildet når vi diskuterer en sak som handler om å skaffe seg barn, noe som mange ser på som noe av det viktigste i livet. Vi har diskutert mange former for assistert befruktning opp gjennom årene. Vi har sett nye metoder bli tilgjengelig, og vi ser at folk har sterke ønsker om å få barn selv om det ikke lar seg gjøre på «naturlig måte». De spørsmålene vi tar opp, lar seg ofte ikke besvare med rent vitenskapelig dokumentasjon, og det er heller ikke vår hovedoppgave. Til det har vi andre instanser slik som Kunnskapssenteret, som foretar systematisk gjennomgang av forskningen på de felt der det lar seg gjøre.

Lese mer?

ALLEREDE ABONNENT?
ABONNEMENT
Fra kr 39,-
per uke ved kjøp
av 12 mnd abonnement
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.