Annonse
04:00 - 17. september 2010

Velkommen, Mr. Chance

Fredrik Reinfeldt vil ikke forestille seg en bedre verden, for så fort han skulle begynne å gjøre det, ville folk miste tiltroen til ham.

Gartneren med fjernkontrollen: Mr. Chance i Jerzy Kosinskis roman Being There, filmatisert med Peter Sellers i hovedrollen (bildet), snakker faktisk om hagen. Alle han møter tror det dreier seg om dypsindige metaforer. Skikkelsen er ikke helt ulik Fredrik Reinfeldt, skriver Sverker Sørlin. Foto: Getty
Annonse

Man kan spørre om når noe tilhører det forgangne. Altså når det ikke lenger finnes. I innspurten mot riksdagsvalget i 2010 er det tydelig: Det svenske nittenhundretallet har tatt slutt. Det er en begivenhet som ser ut som en tanke at det har kommet en biografi om Olof Palme, av en historiker, Henrik Berggren, som skriver om ham som om han virkelig tilhører fortiden. Boken heter Underbara dagar framför oss. Palme likte dette optimistiske franske ordspråket. «Oss» kan være en familie, men også en nasjon.

Hva består denne forgangenheten i? Kanskje at politikk springer ut av en moralsk stillingtagen, en overbevisning om at den politiske handlingen gjorde verden bedre. Og at dette ordet, «bedre», lot seg forstå i en absolutt betydning, altså ikke bedre for noen eller noe, men bedre for alle.

Det er kanskje derfor denne boken plutselig er på alles lepper. Den vekker minner om hvordan det faktisk kunne være. At politikk kunne være drømmer, håp, lengsel etter en annen og bedre tilstand: «Vidunderlige dager foran oss.»
 

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 50 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

«Fremmaningen av Sejersteds ånd blir enda vanskeligere å forstå sett i lys av Lindgrens tidligere kritikk.»
«Det er lett å tenke seg eksempler på at en bok tråkker feil i et slikt landskap.»
«Slikt gir anledning til å prøve om også stråmenn kan vende det andre kinnet til.»
«Har vi egentlig råd til å la en stor del av elektoratet seile sin egen sjø?»