Annonse
04:00 - 24. september 2010

Svenska synden

Med Sverigedemokraternas inntog i Riksdagen er den svenske uskylden i integreringsdebatten tapt.

Siv Jensen og Jimmie Åkesson: To sider av samme sak, eller en og samme sak? Nå debatteres integreringen i Sverige også. Foto: Erlend Aas/Scanpix
Annonse

«Är Jimmie Åkesson där inne? Då väntar jag!» sa det svenske Vänsterpartiets leder Lars Ohly da han ankom Sveriges Television sist søndag, der Sverigedemokraternas (SD) leder satt i sminkerommet. Ohly nektet å gå inn i samme rom som «rasisten» Åkesson. Også de andre partiene har møtt SD med massiv fordømmelse. De store mediehusene har oppfordret folk til ikke å stemme på dem og Aftonbladet har i etterkant av valget startet en kampanje mot fremmedfrykt: «Vi gillar olika». Flere tusen går i demonstrasjonstog i Stockholms gater. Hva er det med Sverige som skaper disse reaksjonene? Har de egentlig noe å frykte?

Det er ikke vanskelig å forstå at SDs nære fortid mobiliserer sterke følelser. Et parti som for cirka 15 år siden måtte be medlemmer ikke gå i uniform er ikke hverdagskost i skandinavisk politikk, ei heller i resten av Europa (med unntak av ungarske Jobbik). Likevel er det grenser for hvor lenge et parti kan bli stilt til ansvar for hva forhenværende medlemmer har sagt og gjort. Akkurat slik vi ikke konfronterer Frp med Anders Langes støtte til apartheidregimet i Sør-Afrika, eller holder Senterpartiet ansvarlig for at Vidkun Quisling tross alt var forsvarsminister for Bondepartiet. Det sies ofte at en fundamental forskjell mellom Dansk Folkeparti (DF) og deres forgjenger Fremskridtspartiet, vårt eget Frp og SD er at de tre førstnevnte springer ut av en anti-skattebevegelse. Det er sant. Men det er også sant at verken Lange eller Fremskridtspartiets Mogens Glistrup var særlig positivt innstilt til andre folkegrupper. Glistrup gikk for eksempel ut og advarte om at muhammedanerne snart kom til å ta over Danmark. Og hva gjorde Carl I. Hagen da asylstrømmen økte i 1986? Jo, han leste opp et brev fra en fiktiv muslim – Mustafa – hvor det ble proklamert at om noen få år ville kirkene erstattes av moskeer. Det ble vist til fødelsratene og en urovekkende demografisk utvikling. Så ja, de var hovedsakelig opptatt av skatt den gangen, for på 1970-tallet var det ingen innvandrings- og integreringsproblemer å kritisere ennå. Når asylsøkerne kom på 1980-tallet slo Hagen og Glistrup politisk mynt på situasjonen umiddelbart.

SD har uansett en annen og mer ekstrem historie. Partiet springer ut av den militante ekstremistgruppen Bevara Sverige Svensk. Ingen grunn til å underkommunisere det. I 1994 mente partiet at all ikke-europeisk innvandring burde stoppes. Alle som hadde innvandret etter 1970 skulle sendes tilbake til sitt hjemland, uansett om de har svensk statsborgerskap eller ikke, og innenfor kriminalitetspolitikken gikk partiet inn for dødsstraff. Punktet om repatriering av alle innvandrere post-1970 ble imidlertid fjernet i 1999. Kravet om dødsstraff, innføring av statlige banker og at Sverige skulle ut av FN ble også tatt vekk. Dagens SD er altså et helt annet parti enn for 15 år siden. Ledelsen i dag består ikke lenger av skinheads og av folk med nazibakgrunn, men av høyt utdannede personer fra Lund Universitet. Partiet har i rekordfart rensket ut udemokratiske krefter og ekstreme standpunkter – og de kan dermed ikke lenger kalles rasister i streng forstand. Den forrykende normaliseringsprosessen er unik. Bare italienske MSI (gjennom AN til dagens Il Popolo della Libertà) kan vise til en tilsvarende utvikling.

Lese mer?

ALLEREDE ABONNENT?
ABONNEMENT
Fra kr 39,-
per uke ved kjøp
av 12 mnd abonnement
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.