Annonse
04:00 - 23. juli 2010

Strikkemønstre i åkeren

Illsinte bønder snakker om vandalisme og ødeleggelse av annen manns eiendom. Entusiastene ser dem som gløtt inn i en overmenneskelig verden. Hva forteller kornsirklene?

Imponerende design: Kornsirklene kan også betraktes som kunstverk. Alle foto fra Eva-Marie Brekkestøs bok Kornsirkler. Underverk i åkeren (2010)
Annonse

Tenk deg at du er bonde og kommer ut i åkeren tidlig en morgen. Der havren før sto frodig, danner det nedslåtte kornet nå et geometrisk mønster over mange titalls kvadratmeter. Det opplevde en bonde i Hertfordshire i 1678. Han hevdet dessuten at han hadde sett underlige lys om natten (riktignok etter en feide med en fattig landarbeider dagen før). Skillingstrykket som forteller historien, snakker om «Slåttedjevelen» – Mowing-Devil. Når merkelige mønstre oppsto i kornet, var det den gang nærliggende å tenke seg at djevelen hadde vært ute med fantestrekene sine.

I Sør-England har kornsirkler – geometriske figurer av nedlagte planter, særlig korn – bredt seg. Slike sirkler finnes også andre steder i verden, for eksempel i Norge, der det har vært observert drøyt 30 formasjoner fra 1950-årene og frem til i dag. Høysesongen for kornsirkler er naturlig nok om sommeren, med en topp i juni. Sesongen dokumenteres fortløpende på nettet. Men i dag er det ikke lenger djevelen som regnes for å være opphavsmann. Spøkefuglene Dough Bower og Dave Chorley fikk for eksempel ideen på puben og laget sirkler fra 1970-årene. De sto frem i 1991.

John Lundberg og flere i gruppen «The Circlemakers» (tidligere Team Satan) er aktive i dag. Foruten sirklene til disse herrene og deres likesinnede, finnes det andre som ingen tar på seg foreldreskap til. Ikke minst disse usignerte sirklene inviterer til spørsmål og tolkninger: Hvem eller hva lager dem? Hvorfor lages de? Er kornsirklene bærere av budskap, og i så fall, hva dreier budskapet seg om?

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 40 % rabatt
ved kjøp av abonnement
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Mest lest

«Klassisk musikk fortjener bredde og bør gi lytterne frihet til å velge egne rammer for musikkens opplevelser.»
«Er kjæresten min sitt etiske standpunkt så langt fra mitt eget at vi vil bruke tiden vår på å endre hverandre, eller bør vi slå opp?»
«Vi gjør klokt i å omfavne Plan S som et middel på vei mot kvalitetsmessig bedre forskning.»