Annonse
04:00 - 12. november 2010

Sex er hverdagens politikk

Hva sier Jørgen Leths gammelmannskarriere om offentlighetens moralske grenser?

Ikonstatus: Jørgen Leths amoralsk-dekadente holdning er også hans jomfruhinne som modernistisk kunstner: urørt i kunstens hellige saler, men tapt på tabloidavisens forside. Bildet er fra filmen De fæm benspænd. Foto: Zentropa
Annonse

«Jeg tar kokkens datter når jeg vil. Det er min rett. Jeg kan få henne som jeg vil. Hun kler av seg her i the master bedroom, mens moren hennes forbereder kveldsmaten eller er i gang med å stryke skjortene mine ute i gården. Jeg kjenner etter om fitta hennes er våt. Det er den, hun er klar, og jeg kan ta henne uten forspill.»

Sitatet er hentet fra en gigantisk skandalesuksess på det danske bokmarkedet: dikteren og filmregissøren Jørgen Leths memoarbok Det uperfekte menneske fra 2005. Boken, som blant annet handler om Leth som eldre levemann og hans omgang med den da 17 år gamle kokkedatteren og andre unge kvinner i Haiti, representerer også en forbløffende fall and rise-historie i dansk offentlighet.

Fra å være både en respektert avantgardekunstner og en folkekjær sykkelløpekspert i danske TV2s Tour de France-sendinger opplevde Leth en bardus déroute etter tabloidavisen Ekstra Bladets forsideomtale av memoarboken («Leth holdt 17-åring som sexslave»). Forargelsesbølgen som fulgte, strakte seg fra det kulturradikale hovedorganet Politiken til Folketinget. Etter noen få uker måtte Leth oppholde seg på hemmelig adresse i Danmark, ribbet for TV2-jobben, stillingen som dansk konsul i Haiti og det offentlige støttebeløpet til filmprosjektet Det erotiske menneske. Fallet fra guru til ulandssnyltende gammel gris var av så voldsomme dimensjoner at fortapelsen bare kan sammenlignes med omfanget av hans egen gjenkomst fem år senere.

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 50 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

«Jeg mener at Eggen tar feil når han mer enn antyder at man ikke skal skrive om kannibalisme. Hvis man ikke gjør det, lar man den koloniale historien om «de ville» bli siste ord.»