Annonse
04:00 - 22. oktober 2010

Oppgjør på kammerset

Maskeblomstfamilien er en beksvart, ond og tvers igjennom ubehagelig leseropplevelse. Hvordan kunne en av 00-tallets beste norske romaner bli en så lite vellykket film?

maskeblomstfamilien foto: Filmweb
Annonse

Jeg leste Maskeblomstfamilien påsken 2009, og gikk umiddelbart i gang med å bryte den ned til manus. Ikke fordi jeg trodde jeg noensinne ville få sjansen – eller hadde evnene til å adaptere den – men fordi Saabye Christensens roman til de grader innbød til filmatisering. Den uutgrunnelige historien, de vemmelige karakterene, den tydelige visualiteten – sjelden hadde jeg i den grad latt meg inspirere og engasjere av en roman.

Og kanskje var det noe av det samme Petter Næss tenkte da han la fra seg boken. Den mørklagte leiligheten med de tunge gardinene og den tydelige kontrasten til det åpne landskapet utenfor landstedet, den glassklare moren og den steinaktige tanten, albinojenta og den tvekjønnede – herregud for en film dette kan bli!

Nå vet jeg ikke helt hvor det gikk galt, men Maskeblomstfamilien ble langt fra den filmen den kunne ha blitt. Et sted på veien later det til at noen har tråkket veldig feil. Kanskje var det i valg av regissør? Jo da, Næss er utvilsomt en av våre dyktigste i faget. Men alle regissører kan ikke fortelle alle historier.

Lese mer?

ALLEREDE ABONNENT?
ABONNEMENT
Fra kr 39,-
per uke ved kjøp
av 12 mnd abonnement
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.