Annonse
04:00 - 05. november 2010

Nye Bjørvika – hard, polert, kantete

På databildene flommer sommersolen ned over et mylder av folk. Men bydelen som reiser seg er uten spesiell tilpasning til gatenivået der folk beveger seg.

Ideal og virkelighet: På databildene av Lambda og Deichman-prosjektet foran operaen i Bjørvika (bildet i midten) flommer sommersolen ned over et mylder av folk. Hvor kommer de fra? Hvordan vil det se ut en onsdag i november? Illustrasjon: SLA
Annonse

Norsk byutvikling er tuftet på en svak urban tradisjon. I Isak Sellanraas land har byer og byrom vært noe man drev med på sørligere breddegrader. I det norske samfunnsprosjektet i forrige århundre var byer noe man helst skulle bygge seg bort fra. Det var trange gater, råtne bakgårder og overfylte byhus der sykdom og fattigdom, skitt og sosial elendighet rådet grunnen.

For norske etterkrigsplanleggere var programmet tydelig nok – rasjonelle og fornuftige boliger på skograbber utenfor byenes ringveier, et saklig og sektoroppdelt samfunn bundet sammen med veier og baner, et program karakterisert av Rune Slagstad som «teknokratisk ingeniørfunksjonalisme uten poesi». Arbeiderpartiets valgplakater viste idealet – gårdsbruk, boligblokker og de vakreste strømledninger, budbærere for den nye tiden, i kraftsprang mellom mektige master over vestlandsfjordene inn til fabrikkhaller og de tusen hjem.
 

Så skjedde det noe i 1980-årene. Industriens arbeidsplasser ble gradvis flyttet ut av byen. Akers Mek sluttet å reparere skip og oljeplattformer, og i Nydalen sluttet de å lage spiker. Samtidig flyttet godstrafikken i havnene over til containere, håndtert på store arealer utenfor sentrum.

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 50 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

«Det er lett å tenke seg eksempler på at en bok tråkker feil i et slikt landskap.»
«Slikt gir anledning til å prøve om også stråmenn kan vende det andre kinnet til.»
«Har vi egentlig råd til å la en stor del av elektoratet seile sin egen sjø?»
«Fremmaningen av Sejersteds ånd blir enda vanskeligere å forstå sett i lys av Lindgrens tidligere kritikk.»