Annonse
04:00 - 10. september 2010

Noen ord fra taperne

Ja-siden kjørte en elendig kampanje i 1993, og den handlet lite om økonomi.

EU-kampen: Historien om nei-sidens seier i 1994 kan bli et heltekvad på sviktende grunnlag, skriver Frank Rossavik, som var ja-sidens informasjonssjef den gangen. Foto: SCANPIX
Annonse

Nei til EU har satt en historiker til å skrive om sin seier i 1994. Det kan lett bli et heltekvad på sviktende grunnlag. I desember 2009 var jeg på en pressekonferanse der Kjell-Erik Kallsets bok om Sosialdemokrater mot EU (SME) ble presentert. I panelet satt SMEs leder under slaget i 1993 og 1994, Hallvard Bakke.

– Ja-siden drev en god kampanje den gangen, sa Bakke. – De drev den med økonomisk skremselspropaganda, og de gjorde det godt, men det holdt ikke helt frem.

Om han oppriktig mener dette, eller om ordene bare skulle styrke nei-folkets allerede solide selvbilde, er vanskelig å si. Jeg kom i alle fall til å lure på om Hallvard Bakke og jeg hadde vært i samme EU-kamp. Fra min post den gangen så virkeligheten annerledes ut: Ja-siden kjørte en elendig kampanje, og den handlet lite om økonomi.

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

«Det er kvalifisert galt å påstå at Forfatterforeningen ikke kan omgjøre dommene.»
«Poenget var ikke at André Bjerke var frifunnet, men at han slapp ytterligere straff.»
«Kompaniet hevder de har «nye funn» – men i realiteten driver de med systematiske forglemmelser.»