Annonse
04:00 - 04. juni 2010

Hva synes du om puppene mine?

«Nei, vi elsker» er motto for den kranglevorne Norsk Litteraturfestival.

08IDESøren Birkvad3
Annonse

«Jeg liker ikke festivalisert kultur.» Bemerkningen falt da jeg for noen år siden spurte en av mine kolleger ved Høgskolen i Lillehammer om han frekventerte Norsk Litteraturfestival. Svaret gjorde meg paff. Som lokal bokentusiast og grasrotfrivillig var jeg stolt av Norsk Litteraturfestival – og er det fortsatt. Men bemerkningen ga meg noe å tenke på.

Få dager etter min kollegas kritiske sverdhugg sto jeg med baken i været og plukket hvitveis sammen med 42 andre litteraturtanter på Lillehammer. Den andre mannen i forsamlingen var psykolog på Gjøvik og befordret bøttevis av hvitveis til First Hotel Breiseth, hvor blomstene ble anbrakt i vaser på hotellrommene med små håndskrevne hilsener til festivalens tilreisende honoratiores: «Velkommen skal du være, Herman Willis!»

Temaet det pågjeldende året var Makt. Andre år er festivalen avholdt under dramatiske titler som Fordømte diktere, Dårskap og diktere, Utroskap og Forbrytelse og poesi. I årets festivalprogram sto det at «en god forfatter søker bort fra konsensus for å være en kompromissløs, sannhetssøkende stemme». Temaet var Løsrivelse. Årets logo var en jernlenke som blir brutt. På kino viste de Adjø solidaritet.

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 50 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Nok en gang blir klassisistene karakterisert som konservative og reaksjonære
Journalisten kunne tatt buss fra Oslo til Göteborg klokken 9.
FFAC kan ha et oppriktig ønske om å hedre søstrenes kunstsamlermor.
Nevnte paragraf gir nemlig kun visse minoritetsgrupper, som Alis, et vern mot «dehumanisering» og andre «hatefulle ytringer».
«Jeg mener at Eggen tar feil når han mer enn antyder at man ikke skal skrive om kannibalisme. Hvis man ikke gjør det, lar man den koloniale historien om «de ville» bli siste ord.»