Annonse
04:00 - 26. november 2010

Forsker i ghettoen

Rundt ham er det branntomter, bilvrak. I en slags foajé i høyblokka henger det en gjeng unge, svarte menn. En spør, truende: – Nigger, hva faen gjør du her?

Et farlig sted: Oversiktsbilde over det offentlige leilighetsprosjektet Robert Taylor Homes i Chicago, som mislyktes; fattigdom, cracksalg, vold og gjengmentalitet var resultatet. Sosiologen Sudhir Venkatesh utførte sitt banebrytende feltarbeid i boligkomplekset, som ble jevnet med jorden i 2007. Foto: Beth A. Keiser/Scanpix
Annonse

Sosiologen Sudhir Venkatesh vokste opp i en «liljehvit forstad» i California. Han begynte på sin ph.d.-grad ved University of Chicago i 1989, 23 år gammel. Universitetet hadde en rolig, gotiskinspirert campus og var fullt av privilegerte studenter. De ruslet rundt, samtalte, drev idrett, forteller Venkatesh i sin selvbiografiske Gang Leader For A Day. Rett i nærheten: fattige nabolag, vold, prostitusjon. Grunnleggerne av Chicago-skolen i sosiologi hadde tråkket i disse gatene. Nå var universitetets melding klar, også til ham, som var interessert i fattigdom og rase: Disse områdene er farlige. Hold deg unna.

Venkatesh skulle undersøke hva det innebar å vokse opp som svart «in the projects» – de store boligprosjektene en fant i mange byer. Feltarbeid ble regnet som farlig. Han utviklet i stedet et spørreskjema, men sjekket likevel – bak veiledernes rygg – folkeregisteret for å finne et fattig område. En kjølig lørdag i november rusler han inn.

Han blir omringet av en gjeng aggressive svarte menn, og han prøver å forklare. Han er ph.d.-student fra universitetet, sier han, viser dem spørreskjemaene. Det første spørsmålet lyder: Hvordan føles det å være svart og fattig? De ungene mennene ser på hverandre. Én begynner å le. Alle ler. Lederen sier: – Fuck you! Tro ikke at du kan lure oss!

ALLEREDE ABONNENT?
Begrenset sommertilbud
Inntil 50 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Samtidig ser vi grunn til å besvare en sentral påstand som ligger til grunn for at han konkluderer med at dette er «en umulig bok».
Helseministeren har selv sviktet sin informasjonsplikt overfor regjering, storting og befolkningen og han har heller ikke fulgt loven.
Enige er vi også om at skal du bli god til å skrive, må du ikke bare skrive selv, men du må også lese mye.
Til Espen Ottosen: Medisinen har  vært en viktig premissleverandør for vår forståelse av kjønn.
«Problemet er tanken om at god skriving er en slags «kode» man kan lære seg ved hjelp av noen «nøkler».»