Annonse
04:00 - 27. august 2010

Fiksjonens kraft

Kan det være slik at den historiske romanen er nærmere virkeligheten enn historiebøkene?

Forbilledlig: Sir Walter Scott (1771–1832) regnes ofte som skaperen av den klassiske historiske romanen. Romanene hans illustrerte ikke bare fortiden, de skulle også bidra til å forklare hvordan det moderne samfunnet hadde oppstått.
Annonse

Enkelte hevder at Cervantes’ Don Quijote fra 1605, er Europas første roman. Men de islandske sagaene, forfattet av forviste nordmenn eller slektninger av dem, må kunne sies å være de første romanene. Sagaene har de historiske romanenes kjennetegn, der hendelser i teksten har foregått lenge før forfatterens fødsel. Selv i Kringla Heimsins bruker Snorre romanforfatterens teknikk. Der det ikke fantes skriftlige eller muntlige kilder, bruker han fiksjon. Uten blygsel gjengir Snorre for eksempel kong Olav den helliges tale, uten at det finnes noe annet belegg enn det som finnes i Snorres hode.

Om den historiske romanen makter å vekke en ekte interesse for fortiden, kan den sies å ha en positiv funksjon, men den kan også bidra til å sementere fordommer om fortiden. Å personifisere og forenkle historiske forløp, skaper av og til engasjerende fortellinger, men er også den største svakheten ved denne romanformen.

En definisjon på en historisk roman er at handlingen er lagt til en tid forut for forfatterens egen erfaringshorisont.

Lese mer?

ALLEREDE ABONNENT?
ABONNEMENT
Fra kr 39,-
per uke ved kjøp
av 12 mnd abonnement
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.