Annonse

Annonse

04:00 - 16. april 2010

Det som lever

Organismer er ikke først upåvirket natur som så sekundært utsettes for miljøet.

Organisk prosess: Det er meningsløst å spørre om den prosentvise fordelingen mellom arv og miljø som utviklingsfaktorer, skriver biolog Markus Lindholm. Foto: Wikimedia

TV-serien Hjernevask utløser et helt knippe med viktige debatter. For Harald Eias funderinger berører selve menneskets adelsmerke: Kan vi fortsatt anse oss som frie og selvstendige, eller styres vi umerkelig av vårt arvestoff?

Mye av oppstusset rundt tv-serien beror imidlertid på forestillingen om at gener og DNA utgjør et fastlagt program, der organismen lett oppfattes som forgjengelig software. Men arvestoffet i de knapt synlige eggene vi nedstammer fra er jo faktisk det samme som det man finner i den utvokste organismen. Så hvordan blir små egg til digre, komplekse systemer – til bjørner, elger og mennesker?

Alle vet hvordan tingene rundt oss blir til. På barnerommet finnes byggesett av båter og fly, og de flate pakkene fra IKEA inneholder poser med skruer, en stabel deler og en bruksanvisning. Ting vi omgir oss med er satt sammen av moduler. Men organismer oppstår ikke slik. Man kan tenke seg et dyr, for eksempel en drektig elgku i vinterskogen. Fosteret der inne føyes ikke sammen modul for modul. Men det oppstår heller ikke fra noe genetisk dataprogram som putrer av sted for egen maskin. Skal egget bli noe mer enn litt mikroskopisk slim, må fosteret faktisk selv involvere seg. Ikke før er anlegg til ben synlige i det centimeterstore embryoet før de også må beveges. Dette fører til endret genaktivitet i visse vevsområder, og muskelveksten øker. De blivende ørene vris frem og tilbake, det sitrer i vordende øyenlokk, og anleggene til mule, tunge og svelg beveges og strekkes. Fosteret svelger fostervann, som strømmer gjennom tarmkanalen og kaller nye gener til virksomhet mens andre forsegles. Dette fremmer også vekst i nettverkene av nerver og blodårer, som i sin tur stimulerer gener i andre deler av vevet og befordrer videre differensiering av indre organer. Uten denne egeninnsatsen faller utviklingen fra hverandre og fosteret dør.

Mens kalven tar form undervises den også biokjemisk i livets skole. Den erfarer morens døgnrytme, og gjennom signalstoffer fra henne får den med seg noe om stressbelastningen ved stedene hun oppsøker, farer og sykdommer, eller velværet ved drøvtygging og hvile. Kuas åndedrett, puls, temperatur, fordøyelseslyder og skiftende sinnsstemninger inngår i fosterets psykisk-biologiske læringsregime, som trolig også påvirker hvilke gengrupper som aktiveres eller deaktiveres. Fra mennesker vet vi at moren, blant annet gjennom hva hun spiser, påvirker både barnets og barnebarnas disposisjon for visse sykdommer, og også forventet levealder. At noen kan spise hva de vil mens andre legger på seg bare de ser et kakestykke, influeres blant annet av spesifikke faktorer i mors levekår tidlig i svangerskapet, særlig forhold knyttet til sult. Flere former for hormonell signaloverføring til fosteret muliggjør sannsynligvis også her reorganisering av aktiviteten i viktige gener. Ved fødselen får kalven også i seg morens tarmbakterier, som aktiverer spesifikke gener i tarmtottene og gjør fordøyelsen funksjonsdyktig.

Lese mer?

UKE
59,-
Inkluderer også tilgang til arkiv og eAvis.
3 uker gratis
Når verden går av hengslene, blir det enda viktigere å se på hva som ligger bak.
ARTIKKEL
20,-
Betal med Vipps/mCash/PayPal/Bitcoin.

Annonse