Annonse
04:00 - 15. oktober 2010

«Å, ikke engelsk nå igjen!»

Norske studenter sukker over den dårlige engelsken til foreleseren. Har de for god selvtillit?

Illustrasjon til essay
Annonse

Alle som har krympet seg i stolen når en norsk professor radbrekker det engelske språket på en internasjonal konferanse, vet at mange norske akademikere snakker riktig dårlig engelsk. De kan være eksperter på egen fagterminologi, men påfallende ustø når det gjelder mye av det som binder fagspråket sammen, det som gjør språket meningsbærende og kommunikasjon mulig.

At engelsk kan være helt nødvendig for å holde seg oppdatert innen noen fag, for eksempel medisin, er opplagt. Men hvor gode er vi egentlig i engelsk? Ikke så gode som vi tror, antyder en skandinavisk undersøkelse fra 2002. Pål Gulbrandsen, Torben V. Schroeder, Josef Milerad og Magne Nylenna fant at leger som leste en artikkel på engelsk tilegnet seg 25 prosent mindre informasjon enn de som leste den samme artikkelen på morsmålet sitt. Gjelder det også de som utdanner seg nå?

Hjemme i språket. Vi er på kollokviegruppe i patologibygget på Ullevål universitetssykehus, og samtalen rundt bordet foregår på engelsk, slik all undervisning gjør på 9. semester på medisinstudiet på UiO. Borghild Roald, professor i medisin (patologi), er primus motor bak denne ordningen, som ble innført for åtte år siden. De åtte studentene – fire norske, to australiere, en finne og en spanjol – snakker mest seg imellom, mens Roald holder seg i bakgrunnen. Diskusjonen dreier seg om et tenkt «case», en pasient kommer til legen med diverse symptomer.

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 50 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

«Jeg mener at Eggen tar feil når han mer enn antyder at man ikke skal skrive om kannibalisme. Hvis man ikke gjør det, lar man den koloniale historien om «de ville» bli siste ord.»
«Thomas Nordahl utelater langt mer relevante fakta, nemlig statistikken for skriftlige eksamener.»