Annonse
04:00 - 16. februar 2007

Høflighet i akademiet

Jon Elster hevder at forskningskvaliteten i Norge er dårlig på grunn av for mye høflighet i akademia. Tenk om det er omvendt? skriver Nicolay B. Johansen.

Jovialt: Problemet er ikke at det er for mye høflighet i akademia, men for lite. Grunnen kan være at det er for uklare regler for akademisk opptreden, skriver Nicolay B. Johansen. Her fra paneldebatten mellom rektorkandidatene til Universitetet i Oslo i 2005. Fra venstre: Stein Evensen, Fanny Duckert, Lars Walløe, Kristian Gundersen og Geir Ellingsrud.
Annonse

Jon Elster har omtalt problemet med kvalitet i forskning på flere forskjellige måter: i en kronikk i Aftenposten, et intervju i Morgenbladet og en artikkel i Nytt Norsk Tidsskrift. Om jeg forstår ham rett, sikter han til at forskerkolleger avholder seg fra å uttale seg kritisk om hverandres tekster og at dette i sin tur går ut over den faginterne korreks.

Elster ser ut til å sikte til den mekanismen som ligger i det å ha et åpent faglig fellesskap, at man kan forvente at kolleger vil arrestere, alternativt irettesette hverandre for faglig dårlig funderte uttalelser. Elster tar således for seg den kvalitetssikrende mekanismen fagfellesskapet. Påstanden om at resultatet – forskningen – er dårlig, er så vidt jeg kan se ikke ordentlig underbygget.

Gjennom støyen av alt det Elster ellers klarer å få sagt om seg selv, skimtes det også noe det går an å være enig i – et problem. Det er mulig han har rett i at forskerfellesskapene ikke fungerer tilfredsstillende.

ALLEREDE ABONNENT?
Begrenset sommertilbud
Inntil 50 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Helseministeren har selv sviktet sin informasjonsplikt overfor regjering, storting og befolkningen og han har heller ikke fulgt loven.
Enige er vi også om at skal du bli god til å skrive, må du ikke bare skrive selv, men du må også lese mye.
Samtidig ser vi grunn til å besvare en sentral påstand som ligger til grunn for at han konkluderer med at dette er «en umulig bok».
Til Espen Ottosen: Medisinen har  vært en viktig premissleverandør for vår forståelse av kjønn.
«Problemet er tanken om at god skriving er en slags «kode» man kan lære seg ved hjelp av noen «nøkler».»