12:49 - 01. september 2020

Det du bare får sagt i en roman

Skyatlasets rute gjennom tid og rom, fra en seilskute i Stillehavet rundt 1850 til et postapokalyptisk stammesamfunn på Hawaii i en ubestemt fremtid, går via Belgia, California, London og Korea. Denne romanen er både uforlignelig og uforglemmelig.

En av bokens seks historier tar oss til Korea i en nær fremtid dominert av kunstig intelligens og robotisering. Bildet er fra Wachowski-søsknenes filmatisering av Cloud Atlas (2012). Foto: Snap Stills  /REX / Doona Bae / NTB scanpix

Anbefalt bok

David Mitchell

Cloud Atlas

London: Hodder & Stoughton 2004

Det var Jan Kjærstad som tipset meg om denne boken da den var ny. Forfatterens navn er så anonymt at det knapt fester seg, men romanene hans er alt annet enn forglemmelige, og denne er et mesterverk. Jeg har i ettertid lest alt han har skrevet, med unntak av kortromanen som er begravet i Nordmarka i et skrin som ikke skal åpnes før i 2114. Den går jeg nok glipp av, med mindre David Mitchells tro på reinkarnasjon viser seg å ha noe for seg.

I likhet med hovedpersonen i forfatterens roman Black Swan Green, stammer Mitchell, men han gir gjerne intervjuer. Om Cloud Atlas (Skyatlas i norsk utgave) har han sagt at den vanskeligste dagen under arbeidet var da manus var ferdig og han måtte klippe fem av de seks fortellingene i to. Han snakker om denne manøvren som om den var et fysisk overgrep, en irreversibel voldshandling med saks og lim.

Flerstemt. Boken består altså av seks lange historier, fem av dem delt på midten, og i andre del filtrer de seg sammen gjennom personer, tekster eller musikk som krysser tid og rom. Vi begynner med Adam Ewings dagbok fra en seilskute på vei fra Chatham-øyene utenfor Aotearoa – New Zealand – til San Francisco på midten av 1800-tallet. Stafettpinnen sendes videre til Robert Frobisher, en ung komponist som skriver brev til sin mannlige kjæreste i England fra Belgia der han er assistent for en halvblind eldre komponist i mellomkrigstiden; deretter flytter handlingen seg til 1970-tallets California, hvor journalisten Luisa Rey blir viklet inn i en kriminalsak. Fjerde fortelling har den engelske forleggeren Timothy Cavendish som hovedperson, og et dramatisk høydepunkt finner sted der en av Cavendish’ forfattere i full offentlighet myrder en kritiker som har skrevet ondskapsfullt og nedlatende om boken hans. Etter å ha forlatt Cavendish i en penibel og ydmykende situasjon, befinner vi oss plutselig i Korea i en nær fremtid der kunstig intelligens og robotisering står høyt i kurs mens protesterende studenter jages av ordensmakten.

Den eneste av historiene som ikke er delt på midten er fremtidsmyten «Sloosha’s Crossing an’ ev’rythin’ after». Fortelleren er gamle Zachry, stedet er en av øyene som utgjør Hawaii, og innbyggerne er overlevende etter en stor, global katastrofe. Trolig er de etterkommere av flyktninger fra Australia. I sitt muntlige, muterte engelsk snakker Zachry om en fortelling som a yarnin’, mennesker kan omtales som wyrd buggahs, og de har ordspråk som nevner dingoer. Tro mot den postapokalyptiske sjangeren konfronteres omsorg med brutalitet, solidaritet med grådighet, i Zachrys historie. Hans fredsommelige gruppe utsettes for jevnlige raid og brutale angrep fra Kona-gjengen, som har hester og rustninger. Selv om sivilisasjonen slik vi kjenner den, er borte, og Mauna Kea-observatoriet er blitt et lavmælt hviskende monument over en fjern og ukjent fortid, finnes fremdeles høyteknologiske samfunn, trolig i Korea og Japan. Zachry og hans folk får jevnlig besøk av en forsker derfra, trolig en antropolog. Hun får etter hvert en nøkkelrolle.

Spillefilm. I andre del flettes historiene sammen, men det skjer også noe mer. I første del av historiene blir våre folk sviktet, lurt opp i feller av mennesker de stolte på, truet og straffet for gjerninger de ikke har begått. Verden er et dystert og urimelig sted. Andre mennesker er mistenkelige og opererer med skjulte motiver. Men så skjer det i andre del at karma viser seg å være på den rettferdiges side (Mitchell har bodd lenge i Japan og er påvirket av asiatisk tenkning), og man forlater den kaleidoskopiske teksten i en vagt oppløftet stemning.

Hyllands bokhylle

Thomas Hylland Eriksen har skrevet mange bøker, men lest enda flere.

Hver uke presenterer han på morgenbladet.no. en bok han synes flere burde få med seg 

Hver av de seks historiene som utgjør Cloud Atlas utspiller seg i en spesifikk kronotop (tid-sted) uten direkte forbindelse med de andre. Det som gjør boken til en oppsiktsvekkende god roman og en fabelaktig leseropplevelse er ikke den snedige strukturen, der en trenet leser vil skimte stillaset når hun er kommer litt over halvveis; og det er heller ikke det moralske budskapet. Det mest imponerende er variasjonen. Hver historie er skrevet stilsikkert, sjangerbevisst, av og til på grensen til pastisj, og de er alle stilistisk distinkte og overbevisende. Fortellingen om Luisa Rey er skrevet som hardkokt thriller, med korthugde setninger og effektiv fremdrift, mens historien om den arme Cavendish har et element av tragikomedie og de belgiske brevene fra 1930-tallet er dynket i lengsel, inderlighet og nostalgi.

Wachowski-søsknene, kjent for Matrix-trilogien, har oversatt Cloud Atlas til spillefilm. Filmen er god, men den representerer med nødvendighet en ekstrem forenkling. Boken er derimot et mesterverk som fortjener å stå sammen med de andre nedstøvede, markspiste bøkene i hyllen Zachry kommer over i en fjern fremtid, lenge etter vår sivilisasjons sammenbrudd. Den gjør verden større, skjerper sansene og utvider språket.

Hyllands bokhylle

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Les Morgenbladet digitalt i 10 uker for 10 kr. Bli abonnent
Annonse