Annonse
12:41 - 18. september 2018

Gesamtkunstwerk fra fremtidens California

Always Coming Home er Ursula K. Le Guins mest åpenbart antropologiske arbeid, men det er poesien i språket som gjør den til et kunstverk.

Litterær nådegave: Ursula K. Le Guin (her hjemme i Portland i 2001) gikk bort 22. januar i år, 88 år gammel. Hun etterlot seg et forfatterskap med betydning langt utenfor science fiction-sjangeren hun gjerne ble forbundet med. Foto: Beth Gwinn / Getty Images
Annonse

Når en betydelig forfatter dør, er tilbakeblikket nødvendig, men det er også nødvendig å velge. Hvilke av Philip Roths bøker bør jeg lese, eventuelt om igjen, nå? Skulle jeg gi meg i kast med David Foster Wallaces noveller, etter møysommelig å ha navigert gjennom labyrintene i Infinite Jest, da han forlot vår verden? Og hvilke av Ursula K. Le Guins mange romaner fortjener fornyet oppmerksomhet nå som hun er død?

Le Guin omtales av og til som en av de viktigste fantasyforfatterne i forrige århundre; enkelte er endog nedrige nok til å karakterisere henne som en av de viktigste kvinnelige fantasyforfatterne. Det gjelder ikke Margaret Atwood, som i sin nekrolog beskrev LeGuin som en sentral og enormt innflytelsesrik forfatter, punktum. Takk, Margaret!

Fargerike mosaikker. Først flere år etter at jeg hadde lest Earthsea-bøkene oppdaget jeg at K-en i navnet hennes sto for Kroeber etter hennes far, den berømte antropologen Alfred Kroeber. Hjemme var hun ikke bare omgitt av artifakter, bøker og historier om de siste kaliforniske indianerne som levde tradisjonelt, men også en lærd far og en mor, Theodora Krakaw, som skrev historiske og biografiske bøker som bidrag til å redde disse utdøende kulturene fra evig glemsel.

ALLEREDE ABONNENT?
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse