12:05 - 21. august 2018

Kunsten å gjøre seg usynlig

Oversettelsens kunst: Hva søren gjør man med metaforer, munnhell og bannskap?

Politikk, estetikk og definisjonsmakt: Oversetteren må ta selvstendige valg. Men hvor mye av fremmedheten i en utenlandsk tekst skal skinne gjennom? Bildet er fra et bibliotek i Hartlepool, England 1962. Foto: John Bulmer/Getty Images

Bør oversettere oppdatere Shakespeares språk, eller bruke en tidlig moderne versjon av sitt eget? Er det tenkelig at en dataalgoritme kan oversette litteratur like godt som et menneske? Og er inntrøndersk den nærmeste norske ekvivalenten til Zora Neale Hurstons rurale, afroamerikanske etnolekt?

Javier Calvo ville svare tja på to av disse spørsmålene og nei på det midterste. Calvo er en av Spanias mest anerkjente oversettere, og i sin utmerkede bok om den litterære oversettelsen skriver han at venner av og til spør hva som er den korrekte spanske versjonen av den og den setningen. Han svarer alltid at det ikke bare finnes én løsning. Oversettelser må være kontekstuelle og ikke ordrette, og oversetteren må ta selvstendige valg. Men hvor mye av fremmedheten i en utenlandsk tekst skal skinne gjennom, og tilsvarende, i hvilken grad skal oversetteren ta hensyn til leserne på bekostning av forfatteren? Og hva søren gjør man med metaforer, munnhell, onomatopoetika og saftig bannskap? Er det virkelig enkelte tanker som bare kan tenkes på tysk, eller for den saks skyld på quechua?
 

Gråsoner. Slike spørsmål har vært reist siden begynnelsen. Religiøse tekster har vært historisk viktige for utviklingen av oversettelseskunsten, og Calvo begynner med bibeloversettelsene til gresk og latin. Det blir sagt at kong Ptolemeus II av Egypt ville ha en komplett samling av alle bøker som hadde vært skrevet til biblioteket i Alexandria, og han trengte en pålitelig gresk oversettelse av hebreernes bibel, altså Det gamle testamente. 72 lærde ble satt i arbeid på øya Faros, og alle oversatte på likt. Mirakuløst nok var alle oversettelsene identiske. Det som gjør historien interessant, er at datidens lærde visste at det fantes mange mulige oversettelser av en bestemt tekst, og at resultatet beviste at Toraen var Guds verk.

Annonse

«Æresrettsutvalget har dokumentert den grunnleggende mangel på legalitet for opprettelsen av æresretten.»
«Er ikke Schiøtz i stand til å se at hans faglige integritet og tyngde dermed settes i et merkelig lys?»