Annonse
13:09 - 28. august 2018

Astronauter i tweed

Thomas Hylland Eriksen om maskulin vennskapelighet og røff humor i Jules Vernes romskip.

Vel fremme: Romfarerne utforsker månen. Tresnitt fra Jules Vernes Autour de la Lune, 1870. Foto: Universal Images Group / Getty Images
Annonse

Av og til er tilfeldighetene våre venner. Vi var i Amiens på grunn av katedralen, og det var ren slump at vi oppdaget Jules Verne-museet. Ikke kjente jeg til Vernes forbindelse med byen, men jeg hadde hørt om Verne-senteret i hans fødeby Nantes. Verne bodde i Amiens i mange år, etter at han hadde skrevet sine mest berømte bøker, og den praktfulle villaen han leide, er blitt til et museum i hans ånd, med astronomiske installasjoner i toppetasjen, vitenskapelige og skjønnlitterære bøker i biblioteket, filmplakater og sekundære utgivelser av typen Illustrerte Klassikere og Donald-serier, skisser og originalmanuskripter. Han levde samtidig med Gustave Flaubert, som holdt til i Rouen halvannen times kjøretur unna, men hadde blikket rettet en annen vei; han så utover i verden snarere enn innover i sinnet.

Kulturell fellesarv. En håndfull av Jules Vernes mer enn 60 romaner er blitt del av den vestlige populærkulturen – man kunne nesten si den kulturelle fellesarven. Kaptein Nemo og Nautilus. Phileas Fogg og datolinjen. Kaptein Grants barn på den øde øya (Verne leste Robinson Crusoe i filler som gutt). Tsarens kurér og, selvfølgelig, reisen til jordens indre. Og selv om den har vært mindre filmatisert og popularisert, hører Autour de la lune til denne kategorien. Jeg hadde ikke lest den på over førti år og aldri i original, og gjensynet var gledelig da jeg oppdaget en faksimileutgave av den rikt illustrerte førsteutgaven i museumsbutikken. Interessant nok er navnet til forleggeren, Pierre-Jules Hetzel, større enn forfatterens på omslaget. Hetzel var en forleggerentreprenør som både forsto seg på plott, språk og markedsføring, og han fikk den serierefuserte Verne til å dempe vitenskapeligheten og styrke intrigen. Etter et par års syrebad var Verne verdensberømt.

Rødvin i raketten. Rundt månen (1870), en direkte oppfølger til Fra jorden til månen, er genuin science fiction i den forstand at den er vitenskapelig oppdatert og stort sett forenlig med samtidens forskning. Vernes helter utfører løpende beregninger av alt fra vektløshet til antatt landingssted på jorden – etter planen skal de lande i Florida, men risikoen for å havarere i Mexico-gulfen er ikke ubetydelig. Som flere har påpekt, minner Vernes månereise ikke så lite om Apollo 8s over hundre år senere.

Lese mer?

ALLEREDE ABONNENT?
ABONNEMENT
Fra kr 39,-
per uke ved kjøp
av 12 mnd abonnement
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.