Annonse
12:33 - 24. juli 2018

Robinsonader fra virkeligheten

Judith Schalansky taler til vår indre Robinson Crusoe.

Øde øyer: En del av Schalanskys øyer er ubeboelige, mens rundt en tredjedel av de femti hun skriver om, stadig har en intakt lokalbefolkning. Foto: Sean Gallup / Getty Images
Annonse

Når du er syk og slapp eller av andre grunner ikke kan reise noe sted selv, blir du kanskje liggende på sofaen og drømme deg bort. Du leser kanskje en roman fra et forlokkende sted, eller en reiseskildring, eller du blar i et atlas. Det gjorde jeg som barn, og det gjorde også Judith Schalansky da hun var liten i DDR, et land der vanlige folk ikke engang fikk reisepass. Hun lå på stuegulvet og tegnet inn reiseruter med pekefingeren, som gled over papiret til den stoppet opp ved elveutløp, byer og fjellkjeder, men særlig ved øyer. Hun hadde nemlig vært borti Robinson Crusoe, som kom til dekket bord på en øy med frodige skoger, tropisk klima, fisk og frukt, ferskvann og god matjord.

Femti fjerne øyer. Mange år senere var Schalansky (født 1980) blitt forfatter og grafisk designer, og en av hennes bøker er et visuelt tiltalende lommeatlas over fjerne øyer, femti i tallet, fordelt på verdenshavene. Hver øy er tilgodesett med to sider med kart, datoer og statistikk, samt et to siders miniessay om en begivenhet som rammer inn og definerer hva slags øy det er snakk om. Om St. Kilda, den ytterste av Hebridene, får vi vite at de fleste barn født på 1800-tallet, døde av ukjente årsaker før de var en uke gamle. Nå er øya folketom, men det står noen hus igjen. Den brasilianske øya Trindade, 1450 kilometer fra Rio de Janeiro, beskrives som en «topografisk katastrofe». Trindade har en befolkning på 32 og er kjent for den fotografisk dokumenterte observasjonen av en UFO i 1958. Til Tristan da Cunha, midt mellom Afrika og Sør-Amerika, kom ni familier under ledelse av utopisten William Glass, i 1817, for å realisere Rousseaus idealer og egne drømmer om urkommunisme. Den blomstret ikke lenge.

Konflikter. Øde øyer er sjelden idyller. Mange av dem er forblåste, noen er iskalde, som Bjørnøya i Arktis og Deceptionøya i Antarktis. De som er velsignet med et varmt klima, sandstrender og kokospalmer er ofte flate koralløyer, sårbare for vindpust og saltvann som stadig oftere skyller over. Rotfruktene dør, og jorden blir ødelagt. De som ikke er av korall og sand, er nesten uten unntak vulkanske, og mange deler skjebne med Pagan øst for Filippinene, som ble evakuert etter et utbrudd i 1981. Men først og fremst er disse øyene ensomme. Gud vet hva de 482 innbyggerne på Rapa Iti i Fransk Polynesia gjør om kveldene, 1180 kilometer fra nærmeste klesbutikk på Tahiti.

Lese mer?

ALLEREDE ABONNENT?
ABONNEMENT
Fra kr 39,-
per uke ved kjøp
av 12 mnd abonnement
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.

Mer fra Ideer