Annonse
09:31 - 03. juli 2018

Det store, våte veikrysset

Michael Pye minner oss om hvordan Nordsjøen har formet og forbundet menneskene som bor rundt den.

Identitet: Før flytrafikken gjorde den mindre dominerende, var Nordsjøen en naturlig del av identiteten til menneskene som levde ved den. Bildet er fra arrangementet Helgoland vannvandring med musikk på den tyske øya utenfor Schleswig-Holstein, sommeren 1960. Foto: Ullstein bild/ Getty Images
Annonse

Jeg reiser over Nordsjøen mange ganger hvert år, men jeg har ikke opplevd dette vårt nordvesteuropeiske mare nostrum siden forsommeren 1999. Da tok jeg nemlig fergen fra Esbjerg til Harwich med bilen full av familie, kosedyr, solkrem, faglitteratur og laptoper, på vei til et gjesteopphold i Sussex. Det var lett duskregn, sjøen var blygrå, den duftet av salt, tang og glassmaneter, og måkeskrikene fulgte oss hele veien. Ruten er nå nedlagt, og Nordsjøen er blitt enda mer usynlig. I århundrer forente den oss, den var hovedveien fra Antwerpen til Aberdeen, fra Bergen til Lübeck. Den gjør fremdeles oss nordmenn mindre fremmede i Norwich enn i Bristol, mer hjemme i Kiel enn i München. Men Nordsjøen, Kiellands godmodige elefant, full av sild og skipsvrak, er satt i parentes takket være passasjerflyet.

Identitet. Enhver nasjon har opprinnelsesmyter som sjelden blir fortalt, og det gjelder særlig de som ikke skaper tilstivnede grenser og ekskluderer minoriteter. Når disse historiene sjelden blir finansiert og fortalt, har det ikke å gjøre med menneskets pattedyrnatur, revirinstinkter og biologisk programmerte slektskapsfølelser, men politiske omstendigheter. I en annen tid ville Nordsjøens historie vært en naturlig kilde til identitet for alle som bor rundt dette livlige lille havstykket. I The Edge of the World gjør Michael Pye et forsøk på rehabilitering. Boken handler om kremmere, vikinger, oppfinnere, jøder, nonner, kunstmalere og sjøfolk, om pestbasiller, bybranner, invasjoner og havet som forbinder snarere enn splitter. Den forteller en historie om forlengst glemte byer, med navn som Kaupang og Dornstad, i århundrene mellom det romerske imperiet og nasjonene, fra frisernes gryende handelsvirksomhet på 600-tallet til den nederlandske staten ble etablert tusen år senere. Pye minner oss om at nasjonen hverken er evig eller nødvendig som fokus for personlig tilhørighet, politisk stabilitet og økonomisk blomstring – ja, at den faktisk kan være en hindring for alle tre.

Hanseatene. I de sentrale delene av denne boken spiller hansaen en hovedrolle – og det er en tilfeldighet, men ikke uvesentlig, at jeg leste ferdig boken på et fly, som streifet Nordsjøen, tilhørende selskapet Lufthansa. Gullalderen er ikke helt glemt.

Lese mer?

ALLEREDE ABONNENT?
ABONNEMENT
Fra kr 39,-
per uke ved kjøp
av 12 mnd abonnement
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.

Mer fra Ideer