Annonse
09:46 - 17. juli 2018

Alt henger sammen med alt

Skal du bare lese én bok om menneskets plass i verden denne sommeren, kan det godt hende at du bør velge en av Edgar Morin.

Alle brikkene: Edgar Morin insisterer på at både evolusjonshistorien, vår medfødte natur og vår kulturelle skaperkraft må med om vi skal forstå mennesket. Bildet er fra Tarragona i Spania der folk konkurrerer i å bygge menneskelige tårn. Foto: David Ramos/Getty Images
Annonse

Edgar Morin er uten tvil den viktigste franske intellektuelle som bare et fåtall har hørt om utenfor de romanskspråklige områdene. Han er en komplett maître-penseur, forfatter av nesten nitti bøker om blant annet estetikk, etikk, film, revolusjon og europeisk integrasjon, nesten én for hvert år han har levd (han er 96). Han er en engasjert intellektuell med tydelige meninger, men han er mest kjent for tverrfaglighet og sin méthode, kjent som pensée complexe, kompleks tenkning. Morin har minst et dusin æresdoktorater, fra Lima til Palermo, for noen år siden ble det laget en utmerket dokumentarfilm om ham, og han har mottatt en mengde utmerkelser. Og likevel tør jeg vedde på at de fleste av Morgenbladets lesere ikke har lest ham.

Kunnskapslære. Morin, som er sosiolog og filosof, har utviklet et perspektiv på menneskeheten som kombinerer vår evolusjonshistorie, vår medfødte natur og vår kulturelle skaperkraft. Ingen av disse elementene kan betraktes uavhengig av hverandre. Morin er i slekt med tenkere som Niklas Luhmann og Gregory Bateson; han er altså en systemtenker, som ikke bare bryter med akademiske grenser, men insisterer på at mennesket bare kan forstås dersom biologi, antropologi og sosiologi ses under ett. Han tenker relasjonelt, økologisk og prosessuelt. Hovedverket hans, La Méthode, utkom i seks bind mellom 1977 og 2004, men noen av bindene er så omfattende at de måtte deles opp i to. Morins metode må ikke forveksles med en forskningsmetode, men handler om en tilnærming, en kunnskapslære (epistemologi) og en tenkemåte. Komplekse fenomener har alltid komplekse årsaker.

Natur og kultur. Jeg har lest mye av Morin opp gjennom årene, og er særlig begeistret for metodebøkene og skriftene om nasjonalisme og Europas fremtid. Da jeg for litt siden snublet over Le paradigme perdu (Det tapte paradigmet), var jeg sikker på at dette var nok en ny bok fra Morin. Han har nemlig langfra lagt inn årene, og utga ikke mindre enn seks bøker i 2017.

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 50 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Nok en gang blir klassisistene karakterisert som konservative og reaksjonære
Journalisten kunne tatt buss fra Oslo til Göteborg klokken 9.
FFAC kan ha et oppriktig ønske om å hedre søstrenes kunstsamlermor.
Nevnte paragraf gir nemlig kun visse minoritetsgrupper, som Alis, et vern mot «dehumanisering» og andre «hatefulle ytringer».
«Jeg mener at Eggen tar feil når han mer enn antyder at man ikke skal skrive om kannibalisme. Hvis man ikke gjør det, lar man den koloniale historien om «de ville» bli siste ord.»