Annonse

Annonse

22:30 - 13. september 2012

Språkorganisten

Terje Lohndal (26) omtales som et geni og er blitt kalt «lingvistikkens Mozart». Kjenner han presset?

Mysterier: For Terje Lohndal kan hverdagen bestå i å analysere bittesmå detaljer, men målet er stort – under overflaten dreier språkforskningen seg om hva det vil si å være menneske. Foto: Ellen Lande Gossner

– Hva er forskjellen på en apekatt og et menneske?

Det er Terje Lohndal som spør. Når vi møter ham, er han i ferd med å forberede sine aller første forelesninger som førsteamanuensis i engelsk språk ved NTNU i Trondheim. Noen vil huske ham fra et oppslag i Aftenposten om språktalentet som var for god for Norge og måtte bort fra Blindern: «Universitetet er ikke noe sted for genier», lød tittelen. Men etter fire år i USA er Lohndal nå tilbake i Norge, med en fersk doktorgrad i lingvistikk i bagasjen.

Spørsmålet var retorisk:

– Forskjellen er språket. Du kan kanskje lære en ape å forstå «banan», men ikke så mye mer. Vi mennesker kan derimot produsere uendelig mange forskjellige setninger. I fortid, nåtid og fremtid. Vi kan spekulere og reflektere. Det er dette som gjør oss til mennesker, sier Lohndal.

Juryens begrunnelse

Lese mer?

UKEPASS
59,-
Inkluderer også tilgang til arkiv og eAvis.
ABONNEMENT
Fra 35,-
per uke
Følg de viktige debattene og få en dypere innsikt i samfunnsaktuelle saker hver uke.
ARTIKKEL
20,-
Betal med Vipps/mCash/PayPal/Bitcoin.

Annonse

Mer fra Forskerkåringen