Annonse
09:28 - 27. september 2013

Tre psykologiske mekanismer

Jørn Hokland

Annonse

Hvordan kan en strategi være ubevisst, spør Jon Elster i Morgenbladet 28. juni. Det spørs hva man mener med ubevisst og med strategi.

Edward C. Tolman og Egon Brunswik (1935) fant at strategier er tidsreverse virkning-årsak-relasjoner: representerte virkninger lærer å aktivere sine representerte årsaker, slik at ønskede virkninger senere kan aktivere de tilstander som kan forårsake dem. At årsakslæring er basal ble forstått av David Hume (1739) og verifisert av Jean Piaget (1955). Hvordan kan hjernen lære årsaksrelasjoner? Ved Newtons tredje lov, sa Arthur Schopenhauer (1844): «Jeg kaller ’årsak’ i snevreste forstand av ordet den materiens tilstand som, mens den frembringer en annen tilstand med nødvendighet, selv føler en forandring akkurat like stor som det den forårsaker. Dette er uttrykt ved regelen ’Aksjon og reaksjon er like’.» Inntil falsifisert skal vi ikke se bort fra at en aktivering-deaktivering-mekanisme styrker synapser fra representerte virkninger til årsaker, og slik danner strategier. Lært ved en basal mekanisme vil millioner strategier være samtidig aktive i alle neokortikale områder.

Pierre Bourdieu (1979): «Disse motstridende strategier kan sameksistere i ulike øyeblikk eller på ulike nivåer av samme diskurs; leksikal ’avslapning’ kan, for eksempel, bli oppveid av økt anspenthet i syntaks eller diksjon, eller motsatt.» På hvilken måte er for eksempel syntaks tidsreverse strategier? Jerome Bruner (1975) fant at subjekt-verb-objekt er basal: alle barn lærer sekvenser Kan du sende saltet? før de lærer andre grammatikker. Basal sekvens reversert er objekt→verb→subjekt, altså strategier: Ønsket virkning? Salt. Forårsake salt? Be noen sende. Forårsake sending? Du.

ALLEREDE ABONNENT?
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

«     Pierre Bourdieu (1930-2002), fransk sosiolog, særlig kjent for teoriene om habitus og kulturell kapital. Bourdieu så på kulturelle manifestasjoner…»
«Elsters utfordring? Den bør han gi seg selv: Kan han forstå Bourdieu bedre? Har han noe å lære av Bourdieu? Elsters tilfeldige parafrasering av avsnitt og fotnoter i Bourdieus La…»